Syk placenta - syke blodårer?

-Hva slags stilling hadde du før du startet som stipendiat?

-Ingen, jeg begynte som Ph.D.-stipendiat med en gang jeg var ferdig på medisinerstudiet.

-Gikk du forskerlinjen?

-Ja, doktorgraden er en direkte fortsettelse av forskerlinje-prosjektet mitt. Samme gruppe, samme veiledere – why change a winning team?

-Hvordan ble du engasjert i dette prosjektet?

-Jeg fant gruppen og prosjektet på et rekrutteringsseminar for forskerlinjen da jeg gikk andreåret på studiet, mens vi hadde om anatomi og fysiologi. Jeg ante ikke da hva preeklampsi (red.anm. svangerskapsforgiftning) var, men syntes fysiologien og særlig immunologien knyttet til svangerskap var veldig fascinerende. Naturligvis ble jeg gira av muligheten til å fordype meg i temaet. Og som andreårsstudent syns jeg jo det var superkult at prosjektet også innebar at jeg fikk være med på mange sectio!

-Da jeg startet på forskerlinjen hadde jeg ikke tenkt gjennom om jeg ønsket å ta prosjektet videre til en Ph.D. Men jo mer jeg kom inn i prosjektet, jo mer fikk jeg lyst til å skape noe mer helhetlig enn jeg kunne få til gjennom en enkeltartikkel (som utgjør forskerlinje-kravet ved UiO). Dermed ble Ph.D. et naturlig videre steg.

-Hva var bakgrunnen for prosjektet?

En normal placenta er essensielt for et normalt svangerskap. Et viktig element for normal placentafunksjon er adekvat blodtilførsel, som sikres av spiralarteriene i livmorslimhinnen (endometrium, som i svangerskapet kalles decidua basalis).

-Akutt aterose er en lesjon som kan oppstå i spiralarteriene, men oppstår kun i svangerskapet, og hyppigst i svangerskap med placentadysfunksjon (f.eks. preeklampsi) – men også i et fåtall av ellers normale svangerskap. Akutt aterose likner morfologisk på tidligere stadier av aterosklerose, og har blitt foreslått som en akselerert ateroskleroseprosess.

-Preeklampsi har over de siste tiårene blitt etablert som en kjønnsspesifikk risikofaktor for prematur kardiovaskulær sykdom, og død. Som nevnt er akutt aterose mest prevalent i preeklampsi, dermed har vi både en morfologisk link og en indirekte epidemiologisk link mellom akutt aterose i spiralarteriene og aterosklerose/kardiovaskulær sykdom. Vår gruppes hypotese er at akutt aterose i seg selv kan være en kjønnsspesifikk risikofaktor for kardiovaskulær sykdom.

-Målet for mitt Ph.D.-prosjekt er således å undersøke molekylære egenskaper i akutt aterose, og sammenligne funnene med kunnskap som er etablert fra aterosklerose-forskning.

-Hva er hovedfunnene dine?

-Så langt har jeg studert visse molekylære prosesser (endotelaktivering og skumcelle-dannelse) som er helt sentrale for aterosklerose. Det jeg har funnet til nå er at det er tydelige likheter mellom akutt aterose og aterosklerose på visse områder, men også at det er noen forskjeller.

-Hvordan kan forskningen din overføres til klinikken?

-Studiene og resultatene i avhandlingen kan i første omgang brukes til å utvikle nye studier for å teste hypotesen vår. Vi trenger særlig flere longitudinelle kliniske studier før denne forskningen kan overføres til klinikken.

-Imidlertid har bakgrunnen for prosjektet tydelige kliniske implikasjoner, siden kvinner med en rekke svangerskapskomplikasjoner (spesielt preeklampsi, preterm fødsel og vekstretarderte fostre) har økt risiko for senere kardiovaskulær sykdom.

-Siden det gjerne går noen tiår mellom svangerskapet og onset av kardiovaskulær sykdom har vi her en unik sjanse til å optimalisere kvinnenes kardiovaskulære helse. Per nå fins ikke etablerte retningslinjer for kardiovaskulær langtidsoppfølgning av disse kvinnene, men vår gruppe har foreslått jevnlig blodtrykkssjekk (og eventuelt lipider), for eksempel samtidig med cervix-screeningen, som mange allerede deltar i.

-Hva er du nysgjerrig på å finne ut av nå?

-Den siste studien i doktorgraden handler om feilfoldete proteiner (som er implisert i både aterosklerose og preeklampsi) kan ha en rolle også i akutt aterose. Jeg er like ved å få resultatene fra prosjektet, og er veldig spent på hva vi finner!

-Hva har du tenkt til å gjøre etter doktorgraden?

-Etter doktorgraden er planen å reise litt, før jeg forhåpentlig skaffer meg LIS1 og tar fatt på klinikken. Drømmen er jo å kunne kombinere klinikk og forskning, så jeg håper den muligheten en dag byr seg.

-Hva vil du si til andre leger som vurderer å ta en doktorgrad?

Her har jeg mye på hjertet! Men jeg syns det aller viktigste er å snakke med flere grupper og veiledere før du bestemmer deg for en. Snakk spesielt med stipendiatene i gruppa, skaff deg et så realistisk bilde som mulig av hvordan det er å være stipendiat hos akkurat denne gruppa. En god veileder betyr alt når du møter motgang. Og ja, du kommer til å møte motgang, på en eller annen måte.

-Hva er det beste med å forske?

-Det er nok fleksibiliteten. Særlig den fasen av prosjektet jeg er i nå har jeg veldig mye fleksibilitet. Jeg syns det er herlig å kunne styre over arbeidstiden og arbeidsoppgavene. Det å ha mange varierte arbeidsoppgaver til enhver tid er en stor fordel for meg. Noen dager er jeg i skikkelig flyt med å skrive avhandling eller artikkel, andre dager trenger jeg å holde på med nitid ”robotarbeid”.

-Hva er det verste med å forske?

-Det er nok også fleksibiliteten... Det krever en del disiplin å forvalte en så fleksibel hverdag, det er fort gjort å utsette de krevende oppgavene og bruke unødvendig mye tid på ting som ikke burde ta lang tid... Det kan være utfordrende å gå fra arbeidet, akkurat som på studiet er det alltid mer man kan gjøre, man kan alltid strekke seg etter enda mer data, enda flere analyser eller forsøk. Men et sted må man sette grensen og bestemme seg for hva som er ”bra nok”, for man ikke har evig med hverken tid eller penger i et Ph.D.-løp.

-Med det du vet i dag, hvis du kunne gitt ett råd til deg selv når du begynte å forske, hva ville det vært?

-Definitivt å føre enda bedre logger over valgene man tar fortløpende: På lab, med statistikken og i skriveprosessen for eksempel. Ting som virker åpenbart når du er dypt inne i noe er ikke så åpenbart lenger når du sitter der noen år senere og skal argumentere for hvorfor du gjorde det akkurat slik i avhandlingen, og kanskje viktigere: Hvorfor du eventuelt valgte å ikke gjøre det!