Humanitært arbeid bør telle under spesialisering

Når Helsedirektoratet nå foretar en storstilt omlegging av spesialistutdanningen for leger, bør anledningen benyttes til å inkludere humanitært arbeid som en del av spesialiseringen.

Derfor leverte vi i Leger Uten Grenser et høringssvar til utkastet til spesialistforskriften som kom i fjor høst. Vi mener alt medisinsk humanitært arbeid bør gjelde, ikke bare erfaring fra Leger Uten Grenser.

Leger bør slippe å sette karrieren på vent for å kunne for å kunne gjøre humanitært arbeid, slik situasjonen ofte er i dag. Dette kan hindre en del som ønsker det, i å gjøre en innsats og skaffe seg denne viktige erfaringen. Dette er kompetanse den enkelte tar med seg inn i norsk helsevesen.

I dag blir humanitært arbeid sjelden godkjent som tellende tjeneste i spesialiseringen. Det finnes noen unntak, men det det er ingen veiledende regler eller krav til hva som kan, eller bør godkjennes. Dette avgjøres skjønnsmessig av saksbehandler, noe som fører til store og til dels uforståelige variasjoner i hva som blir godkjent hos hver enkelt. 

Etter å ha vært ute i felt for Leger Uten Grenser vil de fleste komme hjem med styrkede ferdigheter i klinisk diagnostikk. Når mindre diagnostisk utstyr er tilgjengelig lærer du som lege å stole på den kliniske undersøkelsen. Mange vil se et bredt spekter av symptombilder. Kliniske funn som kan være mer framtredende enn i Norge. Mange behandler også svært mange pasienter som er alvorlig syke. Arbeidsdagene er lange og pasienten mange.

Mange må ofte arbeide utenfor eget fagområde, noe som øker den medisinske breddekompetansen. For eksempel kan det være at en indremedisiner må behandle både voksne og barn. Selv om min spesialisering er infeksjonssykdommer har jeg gjennom flere oppdrag i felt vedlikeholdt ferdigheter i gynekologiske undersøkelser, fjerne fastsittende rusk øyet og suturering av småskader

I enkelte tilfeller kan noen få utført et langt høyere antall prosedyrer i felt enn i Norge. For kirurgiske fag gjelder dette en lang rekke prosedyrer. Andre eksempler kan være spinalpunksjon og mikroskopering av malariautstryk. Å gjøre prosedyrer med et litt annet utstyr og med andre rutiner enn man er vant til vil også gi perspektiver og breddekompetanse.

Mange vil få muligheten til å behandle pasienter med sykdommer man sjeldent ser her i landet. Dette kan være alt fra malaria og tuberkulose, til hiv-pasienter med langt-kommet immunsvikt. I enkelte prosjekter kan man også i tillegg møte sjeldne tropiske sykdommer som kala-azar og afrikansk sovesyke.

Ofte kan det være vel så viktig å tenke forebyggende, som å drive klinisk behandling. I områder med mye malaria kan det være like viktig å dele ut myggnett, som å gi pasienter behandling. I et Koleraprosjekt vil hygiene og smittevern være viktigst.

Den enkelte kan ha ansvaret for en rekke ulike oppgaver og blir nødt til å organisere sin egen hverdag og prioritere hva som gjøres først og sist.

Mange kommer hjem med en følelse av å ha fått mer klinisk kunnskap på få måneder i felt enn man får på samme tid i Norge. Det oppleves da paradoksalt at denne erfaringen ikke blir tellende i spesialiseringen og regnes som et sidespor i karrieren.

Vel så viktig å trekke frem, er den samfunnsmedisinske kompetansen leger får av felterfaring. Gjennom rapportering av sykdomsforekomst vil den enkelte tilegne seg kunnskap om epidemiologi. Ofte er feltarbeideren omgitt av andre og flere farer enn her i Norge. Dette øker kompetansen innen beredskapsarbeid og risikoanalyse.

Den som befinner seg i oppstarten av et prosjekt vil være med på å kartlegge hva slags helsebehov som bør dekkes og hva som trenges av kompetanse og utstyr. I tillegg må spørsmålet om vi får gitt tilbud til alle grupper i en befolkning besvares. I andre prosjekter kan det være viktigst å tenke på hva som skjer når Leger Uten Grenser trekker seg ut. Hvilken kompetanse bør nasjonalt ansatte ha? Hvordan bør organiseringen være? Hvem overtar ansvaret? Dette gir kompetanse innen prosjektstyring og oppbygging av helsesystemer.

I alle prosjekter vil feltarbeideren få ansvaret for kvalitetssikring av rutiner og tilpassing av prosedyrer til lokale forhold. generelle retningslinjer ligger alltid i bunnen. Ofte kan prosjektene gi rikelig erfaring i samarbeid og samhandling, da vi ofte samarbeider med nasjonale helsemyndigheter og/eller andre humanitære organisasjoner.

I et prosjekt vil en lege alltid få ansvar for veiledning og undervisning av nasjonalt ansatte. Alltid! Uansett hvilken spesialitet vedkommende har etter utdanner seg til – veiledning av andre er alltid en del av jobben, og det blir fort den største delen av jobben.

En feltarbeider får også alltid ledelsesansvar. Man vil avgjøre hvordan ressursene og arbeidsoppgaver fordeles i prosjektet. Ved rekruttering av nasjonalt ansatte kan det være viktig at alle lokale hensyn blir vurdert, i tillegg til kompetanse. I flere lokalsamfunn kan dette blant annet innebære at staben er balansert i henhold til etniske grupper, kjønn eller andre skillelinjer som er gjeldende i den konteksten du befinner deg i.  

Ofte kan feltarbeid være en ekstremøvelse i prioritering. Hvem skal hjelpes først? Hva redder flest liv? Hvordan lindre mest lidelse? Hva haster mest? Hva kan vi raskest få på plass som når mange? Hva har vi oversett, men som fortjener oppmerksomhet? Hva er vår rolle som akutt nødhjelpsorganisasjon? Dette kan være spørsmål som en lege må være med på å besvare i samarbeid med de andre i teamet.

Dette blir erfaring som gir den enkelte perspektiv, erfaring i prioritering og kritisk tenkning og gir økt forståelse for andre fagfolks ståsted. Ikke minst gir erfaring fra ledelse og veiledning av andre viktig kompetanse som er nyttig å ta med inn i det norske helsevesenet.

En norsk lege i felt bør ha to veiledere i utdanningsprosessen som begge attesterer søknaden om oppnådde læringsmål. En veileder ved et sykehus i Norge vil kjenne de norske kravene til spesialistutdannelsen i Norge. I Leger Uten Grenser vil alltid medisinsk koordinator og medisinsk rådgiver innen ditt fagfelt på hovedkontoret fungere som veiledere. De vil kjenne prosjektet du jobber i og oppgavene du utfører der. Deres samlede vurdering vil danne grunnlaget for hva som kan godkjennes i spesialiseringen.

Sist, men ikke minst: Du vil få erfaring med å jobbe i et team av dyktige og motiverte folk med ulike verdier og ståsted – nasjonale og internasjonale - dere må alle tilpasse dere lokale forhold samtidig som dere er praktiske og effektive. Det er dette som gjør feltarbeid så krevende, så spennende, så gøy og så lærerikt. Det er dette som gjør alt slitet verdt det! Noe som er vanskelig å få inn som et punkt i læringsmålene – men som gjør det til en erfaring for livet.