Hovedoppgjøret 2024 – enighet om den sentrale avtalen

– Situasjonen i sykehusene er alvorlig. Vi ser store rekrutteringsvansker i hele landet. Arbeidsbelastningen har mange steder blitt for høy og tid til spesialistutdanning og fagutvikling prioriteres for lite. Et stort antall leger er usikre på om de står i jobben sin om to år. Med denne bakgrunn gikk vi inn i årets forhandlinger med klar forventning om både lik virkelighetsforståelse og en god dialog om nødvendige tiltak for å forbedre situasjonen.

Det sier Ingeborg Henriksen, leder i Yngre legers forening.

Partallsår betyr hovedoppgjør og da forhandles det både om lønn og tekstlige endringer i tariffavtalen, i motsetning til mellomoppgjør i oddetallsår hvor det bare forhandles om lønn. Legenes tariffavtale består av flere deler, men den som har de mest aktuelle bestemmelsene for arbeidshverdagen reguleres i det nivået som kalles A2.

– Årets forhandlinger har vært krevende, sier Henriksen. 

– Vi har hatt mange gode diskusjoner og jeg oppfatter at det er stor enighet om virkelighetsbeskrivelsen. Det er positivt. Vi har fått forhandlet inn noen ønskede endringer i avtalen, men det er fortsatt en lang vei å gå. Jeg registrerer at vi ikke er enige om hastegraden av å gjøre nødvendige tiltak for ta vare på den offentlige helsetjenesten.

Ylf har i år, som tidligere år, forhandlet lønn som en del av de sentrale forhandlingene. Årets lønnsoppgjør endte med en samlet økonomisk ramme på 5,2 % vekst, i tråd med øvrige lønnsoppgjør i offentlig sektor. Dette er også i tråd med frontfaget, som er lønnsoppgjøret i konkurranseutsatt næring og som danner en norm for de øvrige lønnsoppgjørene i Norge.

– En liten del av Ylfs økonomiske ramme i år gikk til å betale for økningen i vakttillegg som ble innført fra 1.desember i fjor, forklarer Henriksen. -I Legeforeningen har vi tradisjon for å innføre lønnsendringer i sykehusene fra 1.januar slik at hele kostnaden beregnes det året. Andre steder gjør man dette annerledes. Når det gjøres endringer som innføres på en annen dato enn 1.januar så beregnes ikke hele kostnaden med i det oppgjørsåret, men overføres til neste år. Det gir litt mer penger her og nå samtidig som neste års pott blir litt mindre. Dette kalles overheng, forklarer hun.

For de ulike trinnene i kompetansestigen er det avtalt et kronetillegg, som legges til den lokale minimumslønnen i hvert helseforetak. Dermed endres også satsen for tilleggene. Endringer i grunnlønn, vakt og UTA blir etterbetalt fra 1.januar. Satsene for overtid og vakans endres først når det er enighet om hele avtalen, som vanligvis er i slutten av juni.

Det har vært ønskelig for Ylf å justere innretningen på kompetansestigen for å gi leger som blir gående lenge i spesialistutdanningen et ekstra lønnstrinn. Dette ble det imidlertid ikke gjennomslag for i forhandlingene. Spesialistutdanning og etterslep i denne var likevel tema og det er avtalt at det i hvert foretak skal være dialog mellom partene med særlig fokus på å sikre god gjennomføring av spesialistutdanningen for legene.

Forskningstjeneste har siden 2022 talt med i kompetansestigen med 9 måneder av samlet tidligere tjeneste etter at dette var helt ute i noen år. Før endringen i spesialistutdanningen ga forskningstjeneste uttelling for de fleste med 12 måneder, også i lønnsstigen. I år har vi fått gjennomslag for å øke uttellingen tilbake til 12 måneder, som inngår i tiden man får med fra tidligere tjeneste.

– Både sykehusene og helsetjenesten trenger at leger forsker. Arbeidsgiver kan ikke basere seg på at dette skal være en dugnad, men må gi attraktive arbeidsvilkår. Forskningskompetanse hos leger er nødvendig for å utvikle helsetjenesten, gi god pasientbehandling og for å få til god utdanning av både medisinstudenter og LIS-leger, sier nestleder i Ylf, Tobias Solli Iveland.

– Vi har diskutert flere mulige endringer for å stimulere til mer forskning. Det er positivt at vi fikk inn denne endringen, og det er bra at arbeidsgiver sier seg enig i at slik kompetansen skal lønne seg.

Endringen for uttelling av forskningstjeneste er gjeldende fra 1.mai i år.

Et viktig tema for Legeforeningen i årets forhandlinger var behovet for å adressere legers arbeidsbelastning og den økende arbeidsintensiteten i vaktarbeidet. Legeforeningen har i mange år ønsket å få en enighet med arbeidsgiver om hvordan vaktarbeid skal defineres. I tillegg har det vært nødvendig å få et større fokus på viktigheten og gjennomføringen av forsvarlighetsvurderinger av arbeidsplaner, med et særlig fokus på de mest intensive vaktene.

Heller ikke i år ble det enighet om en definisjon av vaktarbeid. Imidlertid er det enighet om at når vaktordninger er belastende skal det rettes et særlig fokus på vaktens innhold og tiltak for å redusere belastningen. I tillegg til at det skal gjøres årlige forsvarlighetsvurderinger av legers arbeidsplaner.

"(…) For arbeidsplaner som har vaktordninger med høy arbeidsintensitet skal leder og tillitsvalgte ha jevnlig dialog om oppgaver som skal utføres på vakt."

– Jeg er glad for at arbeidsgiver også ønsker å rette oppmerksomheten mot legers arbeidsbelastning, og at vi er enige om at det er arbeidstidens innhold som er den den viktigste faktoren som påvirker belastningen for legene, sier Henriksen. 

– Det er ikke greit at vaktarbeidet blir brukt som en buffer for dårlig kapasitet i sykehusene. Det går utover pasientene som trenger øyeblikkelig hjelp på kveld, natt og helg at legene har for mye å gjøre, og det går utover legene. Her trengs det et særskilt fokus fremover

Spesielt viktig for Ylf-gruppen er det avtalt at fordypningstid som utgår til fordel for drift skal gis tilbake.

"Dersom legen ikke får avviklet fordypningstid i henhold til arbeidsplan og dette skyldes arbeidsgivers forhold, skal det avtales når fordypningstiden skal tas."

Godtgjøring for arbeid på helge- og høytidsdager har vært en viktig sak for Legeforeningen i mange år. I en stor omlegging av lønnssystemet i 2002 ble dette lagt inn i legers ordinære vaktlønn. Mye har imidlertid endret seg siden da. Nesten alle helseforetak har de senere årene laget lokale avtaler om slik godtgjøring, men ikke alle. Innretningen er ulik der hvor dette er innført og mange steder trenger avtalene videreutvikling. I årets forhandlinger er det enighet om at det skal være en godtgjøring for arbeid på disse dagene, og innretning skal avtales lokalt. I tillegg er det avtalt en oppfølgende protkolltilførsel om at man i de lokale forhandlingene bør diskutere behov for endring i eksisterende avtaler.

"Kompensasjon for arbeid på helge- og høytidsdager avtales mellom partene i det enkelte foretak."

– Dette er en viktig endring, sier Iveland.

– Det betyr ikke at det er godt nok, men det er et steg i riktig retning og ikke minst et viktig signal. Nå forventer jeg at arbeidsgiver lokalt følger opp. I dag er vaktene mer krevende og belastende enn bare for få år siden og systemet for avlønning fra 2002 gir ikke den nødvendige anerkjennelsen av å jobbe disse vaktene. Det er nå flere aktive vaktlag og mer intenst arbeid, i stedet for mer hjemmevakter med større mulighet for å delta på noe av begivenhetene i hjemmet tidligere, til tross for vakt. Det betyr at den personlige kostnadene ved å jobbe vakter på helligdagene også har blitt større og det er klart at det skal kompenseres.

Selv om det er kommet inn flere viktig tekstlige endringer som er av stor betydning for legene, mener Henriksen at det ikke er mer enn det burde være nå.

– Sykehusene skal ivareta sitt samfunnsoppdrag, til det trengs det riktig kompetanse. Kompetanse koster, men mangel på kompetanse koster mer. I den situasjonen vi står i nå burde ambisjonsnivået for nødvendig utvikling være høyere. Jeg registrerer også at Spekter forholder seg frontfagsrammen som et tak i forhandlingene, sier Henriksen.

– Vi har i årets forhandlinger tatt opp en rekke problemstillinger som er av stor betydning for medlemmene og med ønske om tiltak som er viktige for å snu en negativ utvikling i sykehusene. Det er nødvendig for å opprettholde en sterk offentlig helsetjeneste, og da trengs det rammer som sikrer at sykehusene blir attraktive arbeidsplasser, avslutter hun.

Nå starter de lokale forhandlingene. Der skal overlegenes lønnsoppgjør forhandles, i tillegg til tekstlige endringer i de lokale B-delsavtalene. I det sentrale oppgjøret er det også avtalt flere protokolltekster som skal følges opp lokalt. Når de lokale forhandlingene er ferdige vil det bli gjennomført en sentral avsluttende forhandling. Hovedoppgjøret er avsluttet, og resultatet gjeldende, først når det er enighet i de sentrale avsluttende forhandlingene.

Hele protokollen kan du lese her.

Er du medlem i Ylf og lurer litt mer på dette med tariffavtaler og hvordan arbeidshverdagen vår styres? Da kan du logge deg inn på ylf.no og se opptak fra våre medlemsmøter hvor dette forklares.