Arbeidsliv

iStock/Imgorthand

Nestleder i Yngre legers forening (YLF) Kristin Kornelia Utne klargjør hva sykehusleger kan gjøre for sin egen balanse mellom arbeid og fritid innenfor gjeldende avtaler.

Med baksetet fullt av barn, medlåntaker ansatt på naboavdelingen, lange arbeidsdager og hyppige vakter kan overskudd føles like oppnåelig som Nobelprisen.

På tross av høyt engasjement og opplevelsen av å ha en meningsfull jobb, rapporterer sykehusleger høyere arbeidsbelastning enn andre representative arbeidstakere.

Skal du krumme ryggen og finne deg i en uønsket dårlig balanse mellom arbeid og fritid, eller finnes det en løsning som passer for deg? 

Hva er avspasering og hvordan får man dette?


Avspasering er timer eller dager med fri for å få ned snitttallet i arbeidsplanen. F.eks. kan du ha en plan hvor du har uker med 60 time, noen med 45, og en med 0 timer.

Avspasering er ofte satt i hele uker av praktiske grunner, f.eks. å få kontinuitet i legedekning på post. 

Det kan virke litt meningsløst å jobbe 60-timers uker og så ha helt fri en uke i strekk mens resten av familien er på arbeid eller på skole. Er det tariffestet at alle LIS-leger må ta ut avspaseringen sin i hele uker?


Avspaseringen er ofte lagt til hele uker fordi det er praktisk.

I samarbeid med leder er det mulig å gjøre dette på en annen måte, for eksempel ved å spre avspaseringsuken utover ved å ta ut enkeltstående avspaseringsdager, halve uker, eller rett og slett avtale kortere arbeidsdager.

Det er med andre ord ingen tariffestet måte å avvikle avspaseringen på. 

Vil endring i hvordan man tar ut avspaseringen sin bety noe for inntekten?


I en rullerende plan er ofte en uke satt opp med 0 timer som trekker ned gjennomsnittlig arbeidstid. Om disse dagene tas ut som enkeltdager eller samlet har ikke noe å si for månedslønnen din. 

Hva er UTA-tid?


Alminnelig arbeidstid er i utgangspunktet enten 35,5 eller 37,5 timer per uke avhengig av vaktordningen. Leger i spesialisering med oppsatt aktivt eller passivt arbeid i mellom 20-06 har en arbeidstid på 35,5 timer per uke. Arbeidsgiver kan i tillegg pålegge 2,5 timer pliktig utvidet arbeidstid (PUA) per uke. Arbeidstiden blir da 38 (35,5 + 2,5), eller 40 (37,5 + 2,5) timer per uke. PUA er inkludert i minimumslønnen.

Utvidet tjeneste/arbeidstid (UTA) kommer på toppen av alminnelig arbeidstid, og fører til at ukentlig arbeidstid økes (f.eks fra 38 til 43,5 timer per uke). Tillitsvalgte skal drøfte rammer for UTA med arbeidsgiver når arbeidsplanen settes opp, men UTA avtales mellom arbeidsgiver og den enkelte lege. Det er frivillig å akseptere det foreslåtte antallet timer UTA. 

Har en enkeltlege i et vaktlag mulighet til å si opp UTA-tiden sin?


Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan si opp en avtale om UTA når som helst. Oppsigelsesfristen er 8 uker. 

Har man rett til å få tilbake UTA-tiden sin på et senere tidspunkt?


Nei, arbeidsgiver ikke plikt til å tilby UTA dersom de vurderer å ikke ha behov for det. Spesielle regler gjelder for sommeren (se under). 

Hvordan er det med sommerferieperioden?


Det er fullt mulig å fortsette med samme arbeidsplan gjennom hele sommerferien, og lyse ut vakter som blir ledige grunnet ferieavvikling som vakante.

Dersom arbeidsgiver velger å utarbeide en hjelpeplan i sommerferieperioden er det avtalt to satser som skal kompensere for ekstra arbeidsbelastning gjennom sommeren.             

Dersom legen får flere vakttimer om sommeren enn resten av året, innenfor samme timetall som ellers, får vedkommende 0,08 % av basislønn i vakttillegg. Dersom legen inngår avtale om flere UTA-timer om sommeren, får vedkommende 0,12 % av basislønn for disse timene. Vakttillegg utbetales ikke i tillegg til disse satsene.

Økt avlønning er basert på en sammenligning av arbeidede timer i sommerplanen sammenlignet med timene i den vanlige, rullerende, tjenesteplanen du har resten av dagen.

Når sommerplanperioden er avviklet, gjenopptas den ordinære arbeidsplanen, med tilsvarende antall timer UTA som før sommerferieperioden, med mindre det er utarbeidet en ny ordinær arbeidsplan.

Vil man få mindre vakttillegg hvis man sier opp UTA-tiden sin?


Nei, vaktene skal dekkes innenfor 38 timer. Årsaken til dette er nettopp å forhindre at alle må legge om arbeidsplanen dersom en ansatt sier opp sin UTA. Altså vil det kuttes i post-, poliklinikk eller operasjonsdager. Du har krav på å få påkrevede prosedyrer og lignende innen normert tid selv om du jobber 38 timer i uken. 

Hvordan kan man finne ut hvor mye man går ned i lønn ved å si opp UTA-tiden sin?


Antall timer UTA per måned står som en egen post på lønnslippen, både antallet timer og hvor mye dette utgjør i kroner (før skatt). 

UTA står oppført på lønnsslippen

Eksempel på månedslønn for LIS B med og uten UTA-tid


  • LIS B grunnlønn per mnd: 622.500 kr/12= 51.875 kr
  • Vaktlønn: 622.500 kr x 0.00027 (0.027%): 168 kr per vakttime
  • UTA: 622.500 kr x 0.008 (0.008%): 498 kr per UTA-time

Ukentlig arbeidstid på hhv 43,5 timer og 38 timer, begge med 50 vakttimer per måned

(Skatteprosenten varierer avhengig av årslønn, men er for leger stort sett 40% (inkludert trinnskatt -tidligere kalt toppskatt)).

  • Utbetalt lønn, 43,5 timers arbeidsuker (5,5 timer UTA) med 40% skatt: 43.212 kr
  • Utbetalt lønn, 38 timers arbeidsuker (0 timer UTA) med 40% skatt: 36.167 kr

Er det mulig å jobbe deltid en periode?


Det har ikke vært noen tradisjon for at leger jobber deltid, men heller har 120% stilling (med UTA). Men, som andre arbeidstakere, har vi mulighet til å be om tilrettelagt arbeid eller redusert arbeidstid dersom helsemessige eller sosiale forhold tilsier at dette er et behov.

Utfordringen er at det i lovverket står at man ar rett til tilrettelegging dersom det «kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten» (se punktet under om nattarbeid). 

Er det mulig å ikke jobbe om natten?


Rett til fritak for nattarbeid redusert arbeidstid følger av arbeidsmiljøloven § 10-2(2).

Arbeidstakere som regelmessig arbeider om natten, har rett til fritak fra nattarbeid, dersom de av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, og fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Bestemmelsen gjelder et generelt unntak fra arbeidstidsordningen, ikke enkelte nattevakter. Det er i tillegg et krav at nattarbeidet må anses som en reell belastning for arbeidstakeren før bestemmelsen kan benyttes.

Helsemessige grunner er sykdom hos arbeidstakeren selv, og må kunne dokumenteres med legeattest. Sosiale grunner knytter seg til forhold hos arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser, som utløser omsorgsoppgaver eller belastninger utenom det vanlige. 

Men hva med spesialiseringen hvis man trer ut av vakt?


I følge de nåværende reglene for spesialisering må LiS delta i den enhver tid gjeldende vaktordningen for å få godkjent sin spesialisering. Dette kan være vakter i akuttmottak, eller vaktordning på respektive avdeling (f.eks. urologisk vakt). I indremedisinsk og kirurgisk spesialitet ligger det inne et krav om minst tre år i generelle vakter (som vil si akuttmottak), således er nattevakter unngåelig om du jobber på et sykehus med vakt på natten.

I reglene for ny spesialisering er ikke kravet like spesifikt. Det foreligger et krav om regelmessige vakter gjennom hele utdanningen, og noen spesialiteter har læringsmål som viser til vaktarbeid, som «ha kunnskap og forståelse av rutiner på vakt og post inkludert samarbeid og ansvarsfordeling mellom ulike spesialiteter og profesjoner». 

Siden læringsmål skal definere kompetanse og tidsrammene for tjeneste ikke er strengt definert, vil det nok være mulig å bli spesialist uten å delta i nattarbeid, så frem at læringsmålene kan oppnås på andre tider av døgnet. Arbeidsgiver vil selvfølgelig fortsatt ha behov for at leger er på jobb om natten, så et eventuelt fritak vil da følge av tilretteleggingsplikten definert i arbeidsmiljøloven. 

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer