- Kommunene tjener på å ta vare på LIS1-legen

8. mai skal det velges ny leder i AF. Tom Ole Øren stiller ikke til gjenvalg, og både Egil Johannesen og Nils Kristian Klev stiller til valg.

Nils Kristian Klev er utdannet i Oslo. Da han var ferdig utdannet var det ikke fastlege som stod øverst på listen, men øre-nese-og-hals-lege. Hva fikk deg til å endre mening?

- Jeg hadde et spennende turnushalvår som ga mersmak. Da jeg var ferdig, åpnet det seg en mulighet i kommunen jeg ikke kunne si nei til. Jeg sa ja, og startet å bygge opp et legesenter fra bunnen.

Der har han vært siden. De siste tre årene har Klev også vært nestleder i Allmennlegeforeningen, og han har akkurat fullført studiet i helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo (tidligere Ole Berg-kurset).

Hvorfor vil du bli ny AF-leder?

- En velfungerende fastlegeordning sikrer lik tilgang til helsetjenester og verdifull kontinuitet i lege-pasientforholdet, i tillegg er fastlegeordningen samfunnsøkonomisk svært lønnsom. Som følge av gradvis svekkede rammebetingelser og økte arbeidsoppgaver, er ordningen i ferd med å knekke sammen. Den siste tiden har vi klart å etablere en bred forståelse hos stat og kommune om at noe må gjøres. Nå gjenstår jobben med å sikre en bærekraftig fastlegeordning.

Hvordan skal du bidra til å berge fastlegeordningen?

- Det blir helt nødvendig at vi klarer å vise politikerne hva de har å vinne på å styrke fastlegeordnigen. Et viktig punkt blir å bevare den selvstendige næringsdriften, men per dags dato er vilkårene for dårlige. Det må også være mulighet for fastlønn for de som ønsker det, eller mellomløsninger hvor kommunen kan bistå med drift av legekontoret. Uansett må vi redusere arbeidsmengden for legene, uten at det skal gå på bekostning av inntekten. Det skal ikke være nødvendig å jobbe 60 timer i uken for å opprettholde en god inntekt. Å kunne kombinere familieliv med et liv som fastlege, må være mulig. Samtidig må vi ha en modell som stimulerer til at de som vil jobbe mer får muligheten.

Fastlegeordningen har flere utfordringer, blant annet mangel på rekruttering. For de fleste er LIS1 første møte med allmennmedisinen. Mange blir skremt av at legene på kontoret jobber til sent på kveld. Flere nevner for stor arbeidsbelastning som hovedgrunn til at de ikke velger allmennmedisin. Hvordan kan man redusere arbeidsbelastningen?

- Arbeidsoppgavene for den enkelte fastlege har økt betydelig de siste årene. Hver konsultasjon har blitt mer krevende fordi mer behandling gjøres i førstelinjetjenesten enn tidligere, i tillegg til at kortere liggetid stiller større krav til oppfølging av fastlegen. Samtidig har vi en stadig eldre befolkning som bor hjemme (og ikke på sykehjem) og som går til fastlegen med flere ulike sykdommer. Økningen av arbeidsmengden har ikke blitt økonomisk kompensert. Skal man tjene det samme som før, må man jobbe mer. For å kunne berge fastlegeordningen må man kompensere økonomisk for den økte arbeidsmengden, slik at listelengdene kan reduseres uten at fastlegene risikerer reduksjon i inntekt. Det vil gi rom for flere fastleger i kommunene, kortere arbeidsdager og samtidig vil en kunne redusere vaktbelastningen på legevakt ved at flere leger deltar i vaktsjiktet.

Og hvordan vil du rekruttere flere fastleger?

- Det vært mye fokus på lange, krevende arbeidsdager, slitne leger og erfarne leger som slutter den siste tiden. Dette var helt nødvendig for å få problemet på dagsordenen. Samtidig vet vi at det skremmer yngre leger fra å begynne som fastleger. Det er mye positivt ved å være fastlege! Vi må ha større fokus på hvor fantastisk jobben er, og vise at det ikke er så utrygt og risikabelt som mange får inntrykk av. Da er det helt nødvendig med tydelige politiske signaler om at næringsdriften styrkes.

Noen kommuner har innført ALIS (allmennlege i spesialisering)-stillinger for å øke rekrutteringen. Hva tenker du om ALIS-stillingene?

- ALIS er en fin måte å starte i allmennmedisin uten å føle at man tar for stor risiko. Utfordringer er at det er en dyr ordning, og for mange slike stillinger gjør det vanskeligere å rekruttere unge leger til etablerte hjemler. Vi trenger derfor flere typer ALIS-avtaler - både fastlønnsmodeller, men også modeller tilrettelagt for næringsdrift. En må se på tiltak som stipendordninger eller rentefrie lån for leger som kjøper egne praksiser og sikre økonomisk trygghet ved fravær. Det er viktig at spesialiseringsløpet i allmennmedisin er like attraktivt som på sykehusene. Det må være mulig å ha tilsvarende forutsigbarhet og mulighet til å fullføre løpet innen rimelig tid uten å oppleve for stor økonomisk risiko.

Når man kommer fra LIS1 på sykehus og over i kommunehelsetjenesten, kan man oppleve å sitte mye alene. Hva vil du gjøre for at LIS1-legen ikke skal føle seg ensom?

- God veiledning og supervisjon er helt nødvendig. Alle LIS1-leger skal vite hvem som er bakvakt og hvem de kan kontakte når de har spørsmål. Hovedregelen er at LIS1-legen ikke skal jobbe alene.

I en undersøkelse fra 2017 oppga nærmere 40% av LIS1-legene i distrikt at de jobbet i perioder uten veileder. Dette til tross for at dette er noe de har krav på. Hvorfor følger ikke kommunene opp forpliktelsene?

- I mange kommuner fungerer systemet med bakvakt bra, men det er fortsatt for mange steder der vi hører om slike erfaringer. Det er nok forskjellige årsaker, men mye tyder på at helseledelsen i flere kommuner ikke tar ansvaret de har overfor LIS1-legen alvorlig nok. Smarte kommuner har imidlertid skjønt at god tilrettelegging og trygge rammer, kan bidra til at LIS1-leger velger å fortsette i kommunen også etter gjennomført tjeneste. God veiledning tjener dermed både LIS1-legen og kommunen!

70% av turnuslegene som ble spurt i en undersøkelse (fra 2017) svarte at de hadde opplevd episoder der ønsket å rådføre seg med en kollega uten at det har var mulig. Da kan det oppstå uheldige situasjoner. Er du bekymret for pasienten?

- I disse situasjonene er jeg mest bekymret for LIS1-legen som må stå i en ubehagelig situasjon. Når det gjelder pasienten, tror jeg ikke nødvendigvis det er kritisk. Kompetansen hos LIS1-legene jeg har møtt er imponerende god, og mange får det til alene – men slik skal det altså ikke være. Det skal alltid være en bakvakt tilgjengelig for konferering.

Ylf arbeider for at det skal etableres flere LIS1-stillinger. Hva tenker du om at man kobler en LIS1-stilling til en LIS3-stilling i allmennmedisin?

- Det kan virke rekrutterende og gjøre at noen kommer raskere i gang med spesialisering. Jeg er imidlertid imot plikttjeneste. Det må ikke være slik at man ved å takke ja til LIS1-stilling forplikter seg til flere år som LIS3 i allmennmedisin. Vi må gjøre LIS3-stillingen i allmennmedisin attraktiv og konkurransedyktig utover det at man får gjennomført LIS1. For mange kan ting endre seg raskt i denne perioden, og det vil være vanskelig å skulle binde seg for flere år.

Og helt tilslutt: Hvordan tror du fastlegeordningen er om 10 år?

- Jeg ser positivt på fremtiden og tror politikerne forstår at fastlegeordningen på mange måter er navet i helsetjenesten og ekstremt kostnadseffektiv. Dagens næringsmodell er langt rimeligere enn fastlønnstillinger. Nå må den gjøres attraktiv, slik at den kan videreføres. Det vil få enorme konsekvenser om fastlegeordningen havarerer, og kommunene vil få en enorm kostnadsøkning. Men pasientene blir de største taperne. Derfor må vi ta vare på gullet i fastlegeordningen – kontinuiteten. Vi må få rammebetingelser som gir rom for kvalitetsutvikling og innovasjon på legekontorene. Ved å utnytte nye teknologiske muligheter,  kan vi gi pasientene enda bedre og mer moderne tjenester. Å kunne tilby mer avansert behandling på legekontorene, vil også gjøre faget mer spennende.