Godt nok lønnsoppgjør?

Ylf har hatt tradisjon for å forhandle lønn sentralt i Spekter-området. Det vil si at Legeforeningens president samt ledelsen i Yngre legers forening og Overlegeforeningen med støttefunksjoner av jurister og økonom, møter Spekter for å bli enige om lønnstilleggene for hele Ylf-gruppen uansett kategori.

Sentrale lønnsforhandlinger er imot Akademikernes ideologi der man ser for seg at arbeidsgiver og arbeidstaker sammen kan få til bedre løsninger gjennom lokale forhandlinger i helseforetaket.

Ylfs tillitsvalgte har nå i vår gjort en formidabel innsats med å forhandle lokal lønn og lokal tariffavtale. Som forventet har det ført til store lokale variasjoner i oppgjørene. Nå må Ylf evaluere hvordan en lokal forhandlingsmodell står seg i forhold til en sentral.

Lønnsutvikling under sentrale forhandlinger

De senere årene har det skortet på gode resultater gjennom sentrale lønnsforhandlinger for Ylfs medlemmer. Det som har vært mulig å oppnå i lønnstillegg, er frontfagsprosenten. Frontfagsprosenten er den veiledende lønnsøkningen som de konkurranseutsatte frontfagene får når de forhandler før alle andre tidlig på våren. I år var denne på 2,8%.

En sentral forhandling i år ville sånn sett mest sannsynlig medført at Ylf hadde fått denne økningen på lønnsmassen, og deretter mulighet til å vekte noen av gruppene mer enn andre.

For eksempel kunne man da heve lønnen til legespesialisten med over 3% på bekostning av andre som da ville fått mindre enn 2,8%. Dette ville vært fint for de foretakene som har mange legespesialister, men langt mindre viktig for de foretakene hvor de fleste blir konstituert overlege allerede etter få år som LIS.

Og for å komplisere det enda mer: På grunn av høy turn-over og mange lønnskategorier er det ikke sikkert Ylf får en reell lønnsøkning på 2,8% selv om man blir enige med Spekter om det. Det har faktisk vist seg at yngre leger får mindre enn de skulle hatt når man gjør opp tallene ett år senere. Dette gjør at yngre leger er i ferd med å sakke akterut i forhold til en rekke andre yrkesgrupper i sykehusene som av ulike grunner klarer å oppnå høyere lønnsvekst enn frontfaget.

Lokale B-deler og sentrale forhandlinger

Et annet aspekt ved sentral forhandlingsmodell er at det er vanskelig å få til tekstlige endringer i de lokale B-delsavtalene fordi lønnsoppgjøret allerede er fastsatt når tekstlige endringer i B-delen skal diskuteres lokalt. Resultatet er at man får mindre tilpassede B-deler. I tillegg kan det være stor forskjell på behovene til legene ved for eksempel Finnmarksykehuset og ved OUS. At det har vist seg vanskelig å få tilpasset B-delene lokalt når lønnen forhandles sentralt er et tap både for legene og for arbeidsgiversiden.

Lønn

Ulempen ved å gå i lokale forhandlinger om lønn er at arbeidsgiver gis mulighet til å prioritere ulikt mellom overlegene og de yngre legene. Dette har dessverre skjedd ved flere foretak i vår. Overlegene er tilbudt tillegg langt over frontfagsprosenten på bekostning av Ylf-gruppen, som har blitt presentert for noe langt under. Den totale rammen er kanskje 2.8% eller litt mer, men overlegene er prioritert av arbeidsgiver.

Årets forhandlinger har vist stort sprik i hvordan de lokale forhandlingsutvalgene har forholdt seg til arbeidsgivers strategi med å prioritere overlegene. Enkelte steder har Overlegeforeningen med støtte fra tillitsvalgte fra Ylf dratt av gårde med en stor del av lønnspotten slik at Ylf har endt opp med et lønnstillegg godt under frontfaget. Andre steder har overlegene stått last og brast med de yngre legene slik at man har fått løftet også Ylfs medlemmer opp over frontfaget. Her har man sett at dette er noe begge grupper tjener på fordi sykehuslegenes totale lønnsmasse blir større. Et slikt samarbeid gjør også at Ylf beholder lysten til å prøve seg lokalt også neste år. 

B-deler

Etter at lønnsforhandlingene i vår ble flyttet lokalt også for Ylf-gruppen er det gledelig å se at man har oppnådd gode endringer i B-delene ved enkelte foretak. Her er noen eksempler:

• På St. Olavs hospital HF har man fått kostgodtgjørelse etter statens satser på tjenestereise
• I Sykehuset Vestfold HF har man fått dekning av kostnader til spesialistgodkjenning og gjeninnføring av helligdagstillegg
• På Nordlandssykehuset har Ylf-gruppen fått økt UTA og gjeninnføring av helligdagstillegg
• På Sørlandet sykehus HF har Ylf-gruppen fått økt UTA og gjeninnføring av helligdagstillegg

For Ylf- gruppen lønner det seg ikke å forhandle lønn lokalt for enhver pris. Over tid må lokale forhandlinger være like bra eller helst bedre enn hva man kan forvente seg gjennom sentrale forhandlinger. Sånn sett er det mye som tyder på at vårens forhandlinger må følges av en bedre vår neste år om man skal kunne forsvare for medlemmene å gå lokalt for å snakke om lønn. For å få til det, trengs en dypere forståelse for hva vi står overfor fra alle deler av Legeforeningen. Spørsmålet er om det er realistisk.

Aller først må det uansett gjøres en grundig evaluering av oppgjøret 2018. Alle tillitsvalgte som var med i forhandlingsdelegasjonene har virkelig stått på nå i mai og satt av mye tid for å få tariff- og lønnsavtalene i havn. Over sommeren vil alle møtes for diskusjon og gjennomgang av det som foreligger av resultater. 

Kort sagt – Ylf må finne ut om resultatet ble godt nok!