Fryktkultur på dagsordenen

Etter oppslaget i Dagens Næringsliv, har det vært mange innlegg fra ulike hold både i rikspressen, i Dagens Medisin og i lokalpressen. NRK satte fokus på problematikken i «Debatten» 25. februar, hvor også helseministeren deltok.

Vi ser at arbeidsgiver i stor grad tegner et annet virkelighetsbilde enn det som beskrives fra arbeidstakere og tillitsvalgte. Dessverre møtes påstander om fryktkultur ofte med krav om konkrete eksempler som bevis for påstandene. Mangelen på folk som tør å stå frem med sin historie tas som bevis for at påstandene om fryktkultur ikke er sanne; det synes å være en ukjent tanke at nettopp frykten er det som hindrer offentlighetens lys på konkrete saker. 

Flere tidligere ledere har mistet jobben eller selv sagt opp fordi de har varslet om uforsvarlige forhold. Ledelsens forsøk på å bortforklare slike eksempler med at det ligger andre årsaker til grunn, er ofte lite holdbare. Ylf mener også påstander om at det kun dreier seg om enkelttilfeller og at dette ikke er uttrykk for en hel kultur, har lite rot i virkeligheten. Dette er en type retorikk vi synes er skremmende. I servicebransjen er slagordet ofte at «kunden har alltid rett», når det gjelder helsevesenet synes slagordet å være «HR har alltid rett». 

Når til og med helseministerens engasjerer seg i problematikken og anerkjenner at det råder en fryktkultur mange steder, er det et klart signal om at dette ikke kun er tomme påstander. Han ville nok ikke være så tydelig hvis han ikke hadde kjennskap til at dette dreier seg om reelle virkelighetsbeskrivelser. Helseministeren har gitt pålegg til helseforetakene om at tillitsvalgte må kunne ha trygghet til å varsle uten å være redde for represalier. Spekter lar seg dog ikke overbevise i samme grad, ei heller ledelsen ved flere av landets helseforetak. Både ledelsen ved UNN og OUS har slått kraftig tilbake mot beskrivelsene, og avfeid påstandene til tillitsvalgte som feilaktige. 

Heldigvis er det ikke like ille over alt. Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge, gikk ut i media og slo fast at det er et lederansvar å trygge de ansatte på at det skal være lov å sette fokus på pasientkritiske forhold uten frykt for represalier. På St.Olavs hospital, hvor ledelse og tillitsvalgte har et godt og åpent forhold, var fryktkultur tema på et møte mellom hovedledelsen og tillitsvalgte for en tid tilbake. En av klinikklederne brøt ut med stor overbevisning at fryktkultur garantert ikke var et problem i hennes klinikk. Idet hun hadde sagt det innså hun hvor dumt utsagnet var, og både hun og resten av møtedeltakerne brøt ut i latter. Selvfølgelig kan ingen komme med slike garantier, man må stadig jobbe for en åpenhetskultur og sørge for at de som varsler blir tatt godt vare på, og ikke møtes med represalier. Og har man først oppnådd en god åpenhetskultur, må man jobbe hardt for å vedlikeholde den.

Ylf setter stor pris på innsatsen våre tillitsvalgte gjør, og de tillitsvalgte som står i ilden fortjener all den støtte og oppmuntring de kan få. Vi ønsker å jobbe for at tillitsvalgte og medlemmer skal få best mulig arbeidsforhold, og at det skal være rom for å rope varsko når det er forhold som oppleves uforsvarlige, uten at det skal få konsekvenser for den enkelte. Vi forventer at helseforetakene tar signalene fra de tillitsvalgte på alvor, og at de sørger for en kultur hvor kritiske tilbakemeldinger ønskes velkommen og følges opp på en tilfredsstillende måte.  

I forkant av Legeforeningens Landsstyremøte i mai i år har Ylf spilt inn fryktkultur og trygge arbeidsforhold for tillitsvalgte som saker som bør løftes frem. Vi må dreie debatten bort fra om det eksisterer en fryktkultur eller ikke, og heller sette søkelys på hva vi kan gjøre for å sikre en større åpenhetskultur i sykehus-Norge. Debatten er på ingen måte over!