Fremtidens mobilnettverk

For litt over ett år siden hoppet jeg av LIS-karusellen på AHUS og tok meg jobb i helse-avdelingen til Telenor. Jeg kom ganske blank til feltet «e-helse», og har i løpet av den korte tiden jeg har vært hos i Telenor sett mye spennende teknologi. Særlig neste generasjons nettverk, nemlig den femte G’en, har pirret min interesse.

Hvert tiende år ser man at det kommer et generasjonsskifte innen mobilnettverks-teknologi, de av oss som begynner å dra på årene husker nok både 2- og 3G, før vi fikk dagens 4G. I løpet av få år vil få neste generasjon, som ikke overraskende har fått navnet 5G.

Med 5G vil hastigheten på mobilt bredbånd bli ti til hundre ganger høyere, men det er ikke kun båndbredden som vil være nyskapende. Forsinkelsen i nettet vil også bli minimal, vi snakker kun noen få millisekunder. Dessuten vil tettheten av antall enheter i nettverket også kunne øke med hundregangeren.

Den aller mest spennende funksjonen er allikevel muligheten til å «skivedele» nettet slik at elementer av nettverket er forbeholdt enkelte funksjoner. Man kan se for seg at selvkjørende biler, nødnettet, helsefunksjoner etc. har sine egne mobile nettverk, som ikke blir påvirket av trafikk i de andre nettverkene.

Det foregår nå et kappløp om å identifisere de aller beste bruksområdene for denne teknologien innen helse. Både de klassiske helseteknologibedriftene og de nye internasjonale tek-gigantene har slengt seg på.

Bruk innen billeddiagnostikk skiller seg spesielt godt ut, det er ikke vanskelig å tenke seg at man med bruk av 5G kan ha mobile CT og MR-maskiner, i lang større grad enn det vi har sett til nå. Dette vil kunne gi bedre behandling til de pasienter som trenger øyeblikkelig avklaring og et bedre tilbud til de som bor i landlige strøk og har dårlig tilgang til radiologitjenester.

Sensor-teknologi er i vinden, og alle teknologibedrifter med litt respekt for seg selv forsøker for tiden å lage armbånd som skal løse alskens problemer. Hvorvidt fortløpende målinger av puls og eventuelt blodtrykk skal løse fremtidens helseutfordringer gjenstår å se. Derimot er det mer sannsynlig at sensorer av typen vi tar for gitt i dag, vil være on-line i fremtiden. Pasienter med diabetes måler i dag blodsukker flere ganger dagen, mange har til og med målere som sitter under huden i flere dager, og insulinpumper har vært populære i mange år. Jeg spår at disse enhetene vil være koblet sammen over nettet i fremtiden.

En forsker jeg traff på Rikshospitalet gledet seg spesielt til at man ville bli kvitt det han kalte spagetti-syndromet, nemlig intensivpasienter med ledninger krøllet sammen i spagetti-baller. Særlig utfordrende var dette syndromet når han satt med en plugg som hadde falt ut, og ingen skjønte hvor den hørte hjemme.

Det stilles naturlig nok høye krav til datasikkerhet når helseopplysninger er involvert. Ikke bare skal de være utilgjengelig for uvedkommende, men de må også være tilgjengelig for de som skal ha tilgang til data. Og data må være korrekt. Farene ligger ikke bare i at hackere kan bryte seg inn i datasentre eller fange opp mobile signaler, også interferens mellom enheter og dårlige nettforbindelser gir utfordringer. Gode krypteringer og bruk av kvalitetsutstyr vil altså være avgjørende.

Mobilnettet, i motsetning til WiFi og Bluetooth, ligger i regulerte frekvensområder, slik at det er sikrere. Med skivedeling av 5G-nettet, vil man kunne ha et «helsenett» som ikke er tilgjengelig for uvedkommende.

Per i dag er 5G i utviklingsfasen. Flere land har startet forsøk med 5G; vår egen samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen, trykket på-knappen til Telenors 5G-pilotnett allerede i mars i år. I Norge har man valgt ut Kongsberg kommune som teststed for neste generasjons nettverk. Kommersiell utbredelse vil først finne sted en gang etter 2020. Altså må du vente enda et par år før telefonen din har 5G.

Mobilnettet, uavhengig av antall G’er, er kun en radiobølge-teknologi. Hvordan den brukes i helsesektoren vil til syvende og sist bli bestemt av brukerne og betalerne. Det vil si pasienter, behandlere og politikere. Fremover vil vi nok se mange forslag på bruksområder og teknologi, hvilke som tas ut i daglig praksis vil avhenge av klinisk verdi og økonomisk nytte. Til dette vil man trenge studier som viser gevinst.

På sikt er det teknologien som letter hverdagen til pasientene og pårørende, og deres legere og sykepleiere, som vil vinne frem. Å innføre teknologi for teknologiens skyld har ingen hensikt, her må de som bestemmer utvise edruelighet, men også tørre å ta kostnader og investering som legger til rette for at man kan utvikle gode løsninger.