Forhandlinger i Virke – enighet om den sentrale avtalen

- Bakteppet vi går inn i forhandlingene med er alvorlig. Arbeidsbelastningen i sykehusene er stor, og det går på bekostning av spesialistutdanning og fagutvikling. Men minst like alvorlig er det at et økende antall leger ikke ønsker å jobbe i sykehusene. Skal denne utviklingen snu, må det gjøres attraktivt å jobbe i sykehusene. Det handler ikke bare om lønn, men også om andre rammer for arbeidshverdagen vår. Da er forhandlinger viktig. Vi må diskutere felles utfordringer og se på mulige løsninger for at arbeidshverdagen skal være god. Det sier Ingeborg Henriksen, leder i Ylf, som sammen Hovedtillitsvalgt for Ylf ved Diakonhjemmet sykehuset, Eirik Torgersen Engstad, har vært Ylfs representanter i Legeforeningens forhandlingsdelegasjon.

Sykehusene i Virke og Spekter har hovedoppgjør og mellomoppgjør i motsatte år. I hovedoppgjøret i Virke i år forhandles det både om lønn og tekstlige endringer i tariffavtalen, i motsetning til mellomoppgjør i partallsår hvor det bare forhandles om lønn. Legenes tariffavtale i Virke består av en sentral særavtale og lokale avtaler. I tillegg er det også noen overordnede bestemmelser om blant annet ammefri og andre sosiale bestemmelser i Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten, som gjelder alle yrkesgrupper. Denne skal ikke forhandles før til neste år.

- Årets forhandlinger har, som ventet, vært krevende, sier Henriksen. - Selv om sykehusene i Virke ikke er offentlig eide sykehus, er de likevel en viktig del av den offentlige helsetjenesten og bidrar med både kapasitet og kompetanse. Det er derfor viktig at dette forblir attraktive arbeidsplasser, det bør også arbeidsgiver ha stor interesse i. Vi har nå fått forhandlet inn noen ønskede endringer i avtalen, men det er fortsatt en lang vei å gå, sier Henriksen.

Et viktig tema for Legeforeningen i årets forhandlinger var behovet for å adressere legers økende arbeidsbelastning og fallende autonomi. I tillegg har det vært nødvendig å få et større fokus på viktigheten og gjennomføringen av forsvarlighetsvurdering av arbeidsplaner, med et særlig fokus på de mest intensive vaktene.

- Det er positivt at arbeidsgiver deler vår forståelse av viktigheten av forsvarlige arbeidstidsordninger. Vi er nå enige om å ha et særlig fokus på innhold i vaktene og tiltak for å redusere belastningen, sier Eirik Torgersen Engstad, og viser til blant annet denne bestemmelsen:

"Vurdering av forsvarlighet skal gjennomføres i forbindelse med etablering av nye arbeidsplaner og dersom forutsetningene for arbeidsplanen endres. Eksempler på endrede forutsetninger er endringer i pasientgrunnlag, aktivitetsnivå, bemanning eller kompetansesammensetning."

I tillegg har det blitt enighet om at man i et livsfaseperspektiv kan vurdere arbeidssituasjon, inkludert vaktbelastning, og muligheten for kortere arbeidstid dagen etter vakt, som tiltak.

Det har vært ønskelig for Ylf å justere innretningen på kompetansestigen for å gi leger som blir gående lenge i spesialistutdanningen et ekstra lønnstrinn. Det har også vært ønskelig at leger som gjennomfører plikttjeneste som vernepliktig skal kunne få uttelling for noe av dette. Det ble det ikke gjennomslag for.

Forskningstjeneste har siden 2022 talt med i kompetansestigen med 9 måneder. I år har vi fått gjennomslag for å øke uttellingen til 12 måneder. I tillegg vil all medisinsk forskning som er gjennomført etter oppnådd cand.med.-grad telle med i disse 12 månedene, uavhengig av om det er gjort før eller etter oppstart i spesialistutdanningen. Tiden inngår i de samlede 21 månedene man kan få med fra tidligere spesialistutdanning.

- Dette er en riktig og nødvendig utvikling. Helsetjenesten skal drive kunnskapsbasert, og i tillegg skjer det mye utdanning av leger i sykehusene. Leger med akademisk kompetanse er viktig for å opprettholde kvaliteten i kjerneoppgavene. Da må også vilkårene for forskere være attraktive, sier Henriksen. - Det er positivt at vi fikk inn denne endringen, og det er bra at arbeidsgiver sier seg enig i at slik kompetansen skal lønne seg.

Et annet viktig tema for Ylf i årets forhandlinger var rettigheter i forbindelse med ammefri. Virke-sykehusene har andre bestemmelser enn i Spekter - blant annet er rettigheten til ammefri begrenset til barnets første leveår med mindre det foreligger særskilte forhold. Bestemmelsene om ammefri er regulert i en annen avtale. Likevel ble det som en del av protokollen til forhandlingen tatt inn en enighet om et behov for at det lages bedre rutiner for gjennomføring av ammefri i sykehusene, og at både tillit og ønske om å finne gode løsninger skal ligge til grunn.

- Det har vært en konstruktiv dialog, sier Henriksen. - Jeg oppfatter at vi er enige om viktigheten av å legge til rette for ammefri - at ansatte uten bekymring skal kunne be om ammefri hvis de har behov, og at det skal være litt smidighet rundt dette.

I tillegg er det også avtalt i protokollen at man lokalt i sykehusene skal drøfte muligheten for fleksibilitet i form av hjemmearbeid.

Nå starter de lokale forhandlingene. Der skal lønnen og de lokale avtalene forhandles, og enighetene fra protokollen fra de sentrale forhandlingene skal følges opp. De sentrale forhandlingene er nå avsluttet, og de avtalte endringene i Særavtalen gjelder fra 1. januar i år (2025).

Hele protokollen kan du lese her.

Er du medlem i Ylf og lurer på litt mer om dette med tariffavtaler og hvordan arbeidshverdagen vår styres? Da kan du logge deg inn på ylf.no, og se opptak fra våre medlemsmøter hvor dette forklares.