Flere slagpasienter kan få trombolyse

Artikkelen ble publisert i Forum 3/2015.

Hva var bakgrunnen for prosjektet?

- Selve doktorgraden var egentlig ikke et eget prosjekt, men heller en del funn jeg gjorde på siden av selve doktorgradsprosjektet. Planen var opprinnelig å ta doktorgrad på et prosjekt som handlet om sonotrombolyse ved akutt hjerneinfarkt. Sonotrombolyse er induksjon av trombolyse ved hjelp av ultralydbølger slik at blodproppen som er skyld i hjerneinfarktet kan løse seg opp enda fortere enn vanlig. Det ble imidlertid en del tid til overs siden akutte slagpasienter ikke ble innlagt hver dag. Denne tiden kunne jeg bruke til å kjøre analyser i et register med flere tusen slagpasienter som mine veiledere på nevrologisk avdeling i Helse Bergen har utviklet, hvilket bar frukter i form av flere artikler. Dette ble grunnlaget for min doktorgrad. På denne måten kunne prosjektet med sonotrombolyse fortsette ufortrødent uten å måtte stoppe på grunn av min planlagte doktorgrad.

Hva er ditt viktigste funn?

- Jeg gjorde analyser først og fremst på pasienter med akutt hjerneinfarkt. Vi fant blant annet at over halvparten av slagpasientene som ble behandlet med intravenøs trombolyse egentlig ikke skulle fått dette på grunn av kontraindikasjoner mot trombolyse slik det er beskrevet i nasjonale retningslinjer. Til tross for dette så det ut til at trombolyse også var trygt og effektivt for denne pasientgruppen. Dette kan tyde på at de eksisterende retningslinjene er for konservative, og at flere slagpasienter kanskje kan behandles med trombolyse selv om de har enkelte kontraindikasjoner.

Hvordan ble du engasjert i dette prosjektet?

- De som senere ble mine veiledere var veldig engasjerte og flinke til å legge til rette for «forsker-newbies» som meg. Det gjorde at jeg enkelt kunne komme i gang. Jeg var veldig interessert i forskning og syntes spesielt konseptet med å behandle hjerneinfarkt med ultralyd virket spennende. Behandling av hjerneslag har tradisjonelt vært tuftet på rehabiliteringsfasen og lite har skjedd på behandlingsfronten i akuttfasen de siste årene, selv om det er disse minuttene som teller aller mest. Å behandle hjerneinfarkt med ultralydbølger representerte derfor noe helt nytt, som jeg ønsket å forske videre på.

Hadde du dette som fulltidsstilling, og hadde du eventuelt noe annet arbeid ved siden av?

- Det var en fulltidsstilling i tre år, kun avbrutt av to pappapermisjoner. I tillegg ble jeg etter hvert frikjøpt i 20% stilling som vara-FTV for Ylf i Helse Bergen!

Hva har du tenkt til å gjøre videre?

- Jeg jobber nå som lege i spesialisering ved nevrologisk avdeling på Haukeland og trives godt med det. I tillegg har jeg et tillitsvalgtverv som jeg prioriterer høyt, og fra høsten skal jeg også være med i Ylf-styret! Det ser jeg veldig fram til. Selv om jeg er ferdig med doktorgraden, er jeg fremdeles opptatt av forskning, både på et personlig og mer politisk plan. På det personlige planet håper jeg å kunne fortsette forskerkarrieren snart og etter hvert bli professor. På det politiske planet mener jeg at vilkårene for de forskende LiS’ene er alt for dårlige, og jeg håper jeg kan være med og bidra til at dette endrer seg.