Nyheter > Fra foreningen

Fortvilelsen kan være stor når alle tilbudsrundene for LIS 1-stillingene er gjennomført, og du sitter igjen som en dem som ikke har fått. Hva gjør du da? Vi har samlet noen tips som kan være til hjelp neste gang du søker. Listen er selvfølgelig ikke uttømmende, men ment som hjelp på veien.

Søknaden

Unngå formelle «feil». 1) Sjekk at du har sendt med alle vedlegg der det er avkrevd. 2) Les gjennom søknaden og luk ut skrivefeil. 3) Sjekk at du sender riktig søknad til riktig sykehus. At det står «Kjære Sykehuset Innlandet» i søknaden til St. Olavs hospital, er en dårlig start. Overraskende mange har denne type feil i søknaden. Resultatet blir at søknaden forkastes lenge før dine faktiske kvalifikasjoner er vurdert.

- At det står «Kjære Sykehuset Innlandet» i søknaden til St. Olavs hospital, er en dårlig start.

Skriv kort og presist. Sykehusene mottar ofte mange hundre søknader. Korte og spissformulerte søknader skiller seg lettere ut. Sørg for at søknaden ikke ramser opp CVen, men heller får frem hvordan tidligere erfaring gjør nettopp deg til en god kandidat.

Vis at du er motivert. Mange har gode CVer, og sykehusene kan velge blant flere gode søkere. Da gjelder det å få frem hvorfor du vil jobbe ved akkurat dette sykehuset.

Skreddersy søknaden. Les utlysningsteksten og prøv å svare på denne. Ikke lag en generell søknad som passer sånn passe til alle landets sykehus. En LIS1-stiling på et universitetssykehus er ikke det samme som en LIS1-stilling på et lite sykehus i distriktet!

- En LIS1-stiling på et universitetssykehus er ikke det samme som en LIS1-stilling på et lite sykehus i distriktet!

Skill deg ut. Alle som søker LIS1-stilling har fullført medisinstudiet. Mange har jobbet med lisens. Du må få frem hva som skiller deg fra de andre søkerene. Hva gjør at du passer best til denne stillingen? Fokuser på dine egenskaper og kunnskaper, som for eksempel språkferdigheter, utenlandserfaring, forskningserfaring og verv, i tillegg til relevant arbeidserfaring. Husk å få med ulike kurs, verv, praksis i utlandet i løpet av studietiden og liknende. Dette er lett å glemme, men kan være med å skille deg fra alle andre.

Ha tro på deg selv. Tenk gjennom hvordan du ordlegger deg. Å skrive "kanskje..", "håper jeg kan..", "tror disse erfaringene er..", sier noe annet enn "jeg vet jeg kan være..", "jeg kan tilby.." og "mine erfaringer har lært meg...".

Undersøk hva sykehusene syntes om søknaden din. Kontakt sykehusene og forhør deg om hvordan søknaden din ble vurdert. Sykehusene er ikke forpliktet til å oppgi denne informasjonen, men mange gjør det likevel. Kanskje var du en av dem som akkurat ikke nådde opp til intervju. Kanskje er det manglende kvalifikasjoner eller andre ting sykehuset kan opplyse om som kan hjelpe deg i neste runde.

Fikk intervju, men ikke jobbtilbud. Hva kan du lære av det?

Ta mot til deg og kontakt sykehuset der du fikk intervju, men ikke jobb. Spør om hvilket inntrykk du gjorde på intervjuet, og hva som gjorde at du ikke nådde helt opp denne gangen.

Enkelte opplever å få tilbakemeldinger som ”vi fikk ikke rette følelsen” eller ”du prøver for hardt” som begrunnelse for avslag. Ta kontakt med ylf@legeforeningen.no hvis du får denne type tilbakemeldinger, hvis det har vært kritikkverdige forhold under intervju eller du mener deg forbigått.

Alt håp er ikke ute – Husk restplassene!

Undersøk hvilke stillinger som ligger på Helsedirektoratets restetorg. Rydd opp i eventuelle feil og mangler i CVen og søknadsteksten fra den ordinære søkerunden, og søk på ny!

På restetoget er det ofte korte frister, og det trengs folk fort. Unngå likevel å forhaste deg. Legg ned en ekstra innsats for å spisse søknaden til søknadsteksten, og gjør deg kjent med arbeidsgiver og sykehuset/kommunen du søker i. Dette kan være vel investert tid.

Mangler arbeidserfaring.

Har du fått tilbakemelding om at du trenger arbeidserfaring eller annen relevant erfaring for å stille sterkere i neste runde, er det lurt å jobbe målrettet for dette. Mange konkurrerer om LIS1-vikariater og andre relevante stillinger. Bruk nettverket du har og vær kreativ. Undersøk mulighetene for jobb på sykehjem (heltid eller deltid), gatehospital, helsehjelp til papirløse eller behov for legearbeid i ulike organisasjoner.

Hvor vanskelig er det å få LIS1?

127 søkere har søkt ved de tre siste søknadsrundene uten å få tilbud om LIS1-stilling. Av disse av disse var 10 utdannet i Norge, 59 utdannet i EU/EØS-land og 58 utdannet utenfor EU/EØS.

- 127 søkere har søkt ved de tre siste søknadsrundene uten å få tilbud om LIS1-stilling.

Arbeider for forbedring.

Ylf jobber aktivt for å øke antall LIS 1-stillinger, forbedre søknadshåndteringen og at alle underordnede leger i sykehus skal være i spesialisering.

Ylf retter en stor takk til legene Marie Blystad Houge, Birgit Kverneland, Sara Gilani, Bjørn Lio og Marius Bergsmark Bjertness for førstehåndserfaring med LIS 1-ansettelsesprosesser både som søkere og tillitsvalgte.

Har vurdert flere hundre LIS1-søknader.


Marius Bergsmark Bjertness er LIS i Barnesykdommer ved Barne- og ungdomsklinikken, Oslo Universitetssykehus. Han har tidligere jobbet ved Ahus, der han vurderte flere hundre LIS1-søknader. Hvilke råd vil du gi LIS1-søkerne?

- Etter å ha lest og vurdert rundt 300 LIS1-søknader på Ahus, var det noen ting som trakk ned totalinntrykket og som gikk igjen hos flere søkere:

1) Å skrive feil sykehus i søknadsteksten

2) Søknaden fremstår helt generell, og kunne like gjerne vært sendt til et lite sykehus i Nord-Norge som til Ahus! Bruk tid på å gjøre teksten litt personlig og tilpasset sykehuset du søker på.

3) Å gjenta hele CVen i søknadsteksten.Vi som vurderer søknadene har all informasjon om tidligere ansattforhold i CVen, så fortell oss heller hvordan det var å jobbe der. Reflekter rundt styrker/svakheter og hvorfor du likte å jobbe akkurat på den arbeidsplassen.

4) For lang tekst. Dette er min personlige mening, men alt over 3/4 side er for langt. Prioriter poengene. De beste søknadene var på under 1/2 side, og de lengste gjentok som regel bare CVen.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer

  1. Har også hørt at det hjelper å bytte navnet ditt til et norsk klingende navn om du ikke har et nettverk og har et litt "rart" navn.

  2. Bra det settes fokus på dette, men jeg mener hovedproblemet er at tilsettinger gir inntrykk av å være betinget i hvem man kjenner, framfor hva man kan bidra med.