Nyheter > Aktuelt

Over halvparten av 333 turnusleger som nylig var ferdig med turnustjenesten i distrikt rapporterer at de til tider ble overlatt til seg selv og jobbet uten veiledning. Har kommunene tatt inn over seg at fastlegeordningens fremtid fordrer at de gjør seg attraktive for nyutdannede leger?

Kommunene er ansvarlige for distriktstjenesten i turnustjenesten. Ved sist medlemsundersøkelse til nyutdannede leger svarte til sammen 55 % at de under turnustjenesten til tider måtte jobbe uten veiledning. 40 % hadde jobbet uten veiledning på fastlegekontoret, like mange ved tjeneste i sykehjem og 30 % ved arbeid på helsestasjon. 

Blant dem som rapporterte manglende veiledning, hadde en av fem ikke veiledning overhodet. Ti prosent manglet veiledning i perioder på 10 sammenhengende dager eller mer.  

Et helsevesen under press

Fastlegeordningen er under press og det er opprør. Legene i primærhelsetjenesten er populære samarbeidspartnere og forteller om tilførsel av stadig nye oppgaver. Midt oppe i den voksende porteføljen blir de sittende med ansvaret for sykere pasienter og etterbehandling og oppfølging av pasienter som har fått sin behandling initiert i spesialisthelsetjenesten. 

Sykehusene behandler også stadig fler. Samtidig reduseres tilgjengelige sengeplasser til et bunnivå i europeisk målestokk. En naturlig konsekvens er da at liggetiden må forkortes og at beleggsprosenten i gjennomsnitt ligger på rundt 90 %. Siden dette i praksis betyr at det regelmessig er flere pasienter enn senger, har sykehusene de siste årene jobbet aktivt for finne systemer som kan hindre pasientene å legges inn. Primærhelsetjenesten får ansvaret.  

Rekruttering av nye fastleger

Alle er fornøyd med fastlegeordningen. Befolkningen, de folkevalgte, kommunene og sykehusene. Men fastlegene selv er ikke like fornøyd. Det virker som at grensen for arbeidsoppgaver er nådd – for lenge siden. Det har lenge vært vanskelig å få leger ut i grisgrendte strøk. Nå er det også vanskeligere å rekruttere nye fastleger til mer urbane områder.

Årsaken er nok sammensatt og sikkert ulik fra område til område. For distriktene kan man ikke se bort fra det faktum at halvparten av leger under 35 år i dag er gift eller samboer med en annen lege. Så sent som på nittitallet gjaldt dette under 20 %. Når flertallet av nyutdannede leger ønsker å jobbe i sykehusene, blir antallet potensielle nye distriktsleger redusert.

De aller fleste fastleger er selvstendig næringsdrivende. Noen synes det er interessant i seg selv å lede sin egen bedrift. For de fleste som studerer medisin er nok bedriftsøkonomi i utgangspunktet godt ned på listen over kjerneinteresser. I byene koster det ofte flesk å kjøpe seg inn i en praksis. De færreste er født med en sølvskje i munnen og praksislånet legger seg på toppen av studielån for seks til åtte års studier, et blodferskt boliglån og billån. Fravær fra praksis betyr manglende inntjening, mens de faste utgiftene holdes på stedet hvil.

Å være lege innebærer stort ansvar. Dette gjelder selvfølgelig både om man jobber i sykehus eller i primærhelsetjenesten. Samme hvor man jobber er det avgjørende for trivsel og stressnivå at man jobber under rammer som gjør at man kan gjøre en god jobb. Skuldrene blir høyere og høyere og magen stadig surere ettersom man dras fra skanse til skanse. En løsning blir å ta med seg jobben hjem, men både legen, legens familie og pasienter tjener nok på at legen også har nok fritid. Alle klarer å jobbe under stort press i perioder. Få holder ut hvis dette blir normen. 

Om å gjøre jobben attraktiv

Organiseringen av fastlegeordningen får stor oppmerksomhet. Det er mye som må gjøres for å sikre en bærekraftig fastlegeordning, og uten en bærekraftig fastlegeordning vil også sykehusene blø.

Finansieringsmodellen må korrigeres og arbeidsbelastningen tilpasses de menneskelige ressursene. Men i dette ligger det at kommunene også må bli flinkere til å gjøre primærhelsetjenesten attraktiv for nyutdannede leger. Det er allerede i dagens system manko på fastleger. Ved en reduksjon av listelengder må man ansette enda flere på toppen av disse.

I dette kullet nyutdannede leger så i underkant av 30 % for seg en fremtid som fastlege. De to årsakene som klart dominerer for at disse ønsker seg til allmennmedisin er faget i seg selv (88 %) og arbeidstiden (81%). Vanligste årsaker til at de nyutdannede legene ikke ser for seg en fremtid i primærhelsetjenesten er at andre fag anses som mer interessante (78 %) og arbeidsbelastningen (65 %). 

En bærekraftig fastlegeordning krever selvfølgelig at alle aktører tar tak i det som frustrerer og sliter ut dagens fastleger. Dette alene vil ikke være tilstrekkelig hvis man skremmer bort fremtidens potensielle fastleger ved å tilby turnuslegene dårlige vilkår.  

Alt henger sammen med alt, men kjenner kommunene sin besøkelsestid?

En av fire av medlemmene svarte at de enda ikke hadde bestemt seg for hva de ville jobbe med. Her har kommunene et fruktfat av potensielle samarbeidspartnere eller ansatte. For at disse etter hvert skal fristes tilbake til allmennmedisin må kommunene gjøre seg attraktive. Å sikre uerfarne leger trygge rammer for sin yrkesutførelse vil være en god begynnelse. 

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer

  1. "Fastlegeordningen er godt likt av alle..." NEI! Blant mange av kronikerne er dette en sterkt mislikt ordning, bla fordi de ofte innehar diagnoser som ikke er interessante nok, jmf hjerte - og karlidelser m fl. Etter å ha lest denne artikkelen tok jeg en liten ringerunde til venner og bekjente, en av åtte var fornøyd! Kanskje på tide med en ordentlig evaluering, kanskje etter en skikkelig interjuvrunde med pasientene? Selv savner jeg en fastlege som svarer noe annet enn "vet ikke, får se det an.." på alt fra akutt bronkitt til forstuede ankler - og som vil følge opp/videresende når tvilen rår. Må innrømme at jeg ønsker fastlegeordningen helt og holdent avviklet. (Og hadde jeg hatt penger nok så hadde jeg stått utenfor ordningen, men det er dessverre så alt for dyrt å være syk selv, eller pårørende til kronisk syk)

  2. Det er dessverre slik at kommunene ikke vektlegger veiledning. Jeg spurte en fylkeslege om det stilles krav til veiledere, men fullført turnus var tilstrekkelig. Dette er ikke noe nytt, men ingen ser ut til å bry seg.