Fastlegen trenger stabilisering

Det startet med en busstur på Island i 2017 for fastleger i Trondheim med bistilling på NTNU. En fastlege tok bladet fra munnen og fortalte om en etter hvert uholdbar arbeidshverdag og følelsen av å stange hodet i veggen. Bekymringen og frustrasjonen var gjenkjennelig og Trønderopprøret var i gang.

Hanna Helgetun Krogh og Mona Størseth møter godt forberedt foran peisen på kafeen Tavern på Byåsen. Opprøret fremstår godt organisert. Jeg får trykksaker finansiert av Vipps-kronerulling i hendene før lydopptakeren i det hele tatt har kommet på bordet.

-Det som først ble viktig for oss i Trønderopprøret var å spre kunnskap, forklarer Helgetun Krogh. -Organisering av helsevesenet er komplisert og det er vanskelig å få frem hva som er problemet. Og så måtte vi få tak i gode tall.  

Spørreundersøkelsen som Trønderopprøret sendte ut til landets fastleger, viste at halvparten av landets fastleger vurderte å gi seg hvis det ikke kom på plass betydelige endringer de neste fem årene. 

Helgetun Krogh og Størseth forteller at alternativet for noen nok er å finne seg en sykehusjobb, men at mange også tenker på å opprette egne legesentre og gå helprivat.

Størseth poengterer at de ikke ønsker å gå privat. -Slik det er nå er vi fastlegene bundet på armer og føtter av lover og regler. Man er mer fristilt som helprivat. Driftstilskuddet i dag er så lavt at det raskt lar seg tjene inn i privatpraksis uten avtale. Men vi ønsker å bevare fastlegeordningen fordi det er den vi mener er best for pasientene og for helsevesenet. Men finnes det ingen annen løsning enn å gå helprivat, så blir det jo sånn. Strikken kan ikke tøyes lenger. 

-Tanken om å jobbe helprivat bryter med min ideologi om at alle pasienter skal ha rett til samme helsetjenester. Jeg frykter et todelt helsevesen, sier Helgetun Krogh. Jeg har lyst til å fortsette å jobbe i allmennmedisin. Jeg passer bedre der med varierte oppgaver, enn i sykehus. Jeg liker å drifte kontoret og få det til å fungere så godt og effektivt som mulig.  

Med samhandlingsreformen skulle det overføres penger fra spesialist- til primærhelsetjenesten. -Vi vet ikke hvor det ble av disse midlene, sier Størseth. -Midlene kom i hvert fall ikke frem til fastlegeordningen. 

-Vi får nye oppgaver i fanget uten at det følger ressurser til hverken å øke vår egen kompetanse eller til å få god nok tid til å gjøre disse oppgavene, hevder Størseth. -Vi ønsker å gjøre legejobben og vi er enig i at mange av oppgavene som kom med samhandlingsreformen kan håndteres av fastlegene. Vi tror ikke det blir bedre om urologene skal ta over alt med menns underliv, eller at gynekologene eller jordmødrene skal ta alt av kvinnehelse. Vi ønsker ikke fragmentering og vi tror heller ikke dette er beste måten å følge opp en pasient på.

-Jeg vil gjerne ta kreftoppfølgingen av pasientene mine jeg, men jeg må få tid og kompensasjon til å øke kompetansen min. Vi ønsker å følge pasientene fra vogge til grav, men da må vi bli flere fastleger til å dele på disse oppgavene. Vi er ikke flere fastleger nå en vi var da Samhandlingsreformen kom.  

Fastlegene får et basistilskudd beregnet etter antall pasienter på listen og aktivitetsbaserte inntekter fra egenandeler og overføringer fra Helfo basert på normaltariffen.

-Siden fastlegeordningen kom i 2001 ser man en jevn stigning i utgifter uten at dette er kompensert ved økte overføringer fra staten, forklarer Størseth. -Når kostnader til lokaler, lønninger, IT-systemer, laboratorieutstyr osv øker, har vi ikke mulighet til å ta mer betalt slik som andre næringsdrivende kan. -De fleste fastlegene i Trondheim bruker samme regnskapsfører. Trønderopprøret har derfor gode tall å vise til, og tallenes utvikling de siste årene ga noen og enhver hakeslepp, ifølge Helgetun Krogh.   

-Hver måned starter vi med et betydelig underskudd. Jo større dette underskuddet blir, jo mer utrygg blir hverdagen for fastlegene som også blir syke og får syke barn. -Men økonomi er ikke hovedpoenget her, fortsetter hun, hovedpoenget er at arbeidsbelastningen er for høy. 

Rekruttering alene er ikke løsningen ifølge Trønderopprøret. -Vi var kjempeskuffet over statsbudsjettet, forteller Størseth. Det var ingenting der for stabilisering av fastlegeordningen. Alle ressurser pøses inn i ordningen for ALIS (allmennpraktiserende leger i spesialisering).

Satsing på ALIS er viktig, men de nye allmennlegene må også ha en fastlegeordning å gå inn i, forklarer Helgetun Krogh. Størseth og Helgetun Krogh er redd satsingen på ALIS ikke vil hjelpe dem som allerede er fastleger i tilstrekkelig grad. Vi tror vi har et arbeidsvindu nå i en tre-års periode. Kommunen må komme på banen. Staten har forsømt oss, og kommunene ikke minst har forsømt oppgaven sin.

I vår vedtok landsstyremøtet i Legeforeningen en resolusjon der man skulle jobbe for 500 nye ALIS i året. Hvert år blir omtrent 900 leger ferdig med LIS1 (tidligere turnus). Tradisjonelt går en av tre LIS1 inn i allmennpraksis etter tjenesten. -Med dagens fastlegekrise, hvordan skal dere klare å rekruttere dobbelt så mage nyutdannede LIS1 til allmennpraksis enn i dag?

Størseth og Helgetun Krogh samstemmer i at denne ligningen ikke går opp. Blant annet derfor mener de det er svært viktig med fokus på stabilisering for de som allerede jobber som fastleger. Uten stabiliseringstiltak nå er det fare for at mange slutter og da blir problemet bare enda større. 

Helgetun Krogh problematiserer eksisterende ALIS-ordning. -Dette er en fastlønnet ordning der ALIS har egen pasientliste. Man har ikke tenkt godt nok gjennom hva man skal gjøre med listene etter at ALISen er ferdig spesialist i allmennmedisin. Vi ønsker oss en ALIS-ordning som er tilpasset næringsdrift. For å ha en ALIS etter dagens ordning må man bla ha ledige kontorlokaler. -Det er det få eller ingen som har i Trondheim, skyter Størseth inn.

Fastlønnede allmennleger er en kostbar løsning for kommunene, hevder fastlegene. Helkommunale leger har mindre lister og har 14 konsultasjoner per dag i snitt mot 20 konsultasjoner i fastlegepraksis. 

-Vi ønsker også å gå noe ned i antallet konsultasjoner, men ikke i samme grad, sier Størseth. -Gjennom fastlegeundersøkelsen viste vi for første gang at lengre konsultasjoner ga færre henvisninger, supplerer Helgetun Krogh og fortsetter; -Vi ønsker oss mulighet til å heve kvaliteten på pasientbehandlingen. Vi må ha tid og ressurser til å gjøre nødvendige investeringer i utstyr og kompetanse. På den måten kan vi avlaste sykehusene som også er overbelastet. Normen er at vi skal ha 1500 pasienter på listen. Gjennomsnittet i dag er 1150. Vi ønsker en reduksjon til 1000 pasienter, men noen reduksjon i listelengde er ikke vedtatt.  

På tross av skuffelsen som fulgte av statsbudsjettet er de fast bestemt på å kjempe på for fastlegeordningen. -Vi har nå møter med kommunen, forteller Helgetun Krogh. Kommunen må inn med hastetiltak for å hjelpe oss. Størseth forteller at de som fastleger nå blir nødt til å prioritere hvilke oppgaver de skal sette først. Vi er nå i en startfase i dette arbeidet og ser på hvilke oppgaver fastlegen skal gjøre og hva kommunene må finne andre løsninger på.

Startfase eller ei, Helgetun Krogh og Størseth er klare på at de selv ønsker mer rom til å gjøre en god legejobb og at de vil prioritere de sykeste, eldre multisyke og barn. De samme pasientene som sannsynligvis vi lide mest hvis fastlegeordningen imploderer av for høyt arbeidstrykk. For i det helprivate helsevesenet kan man velge seg sine kunder og overlate det komplekse, uforutsigbare og ressurskrevende til det offentlige.