Faste stillinger - en oppdatering

Artikkelen ble publisert i Forum 3/2015.

«Faste stillinger handler om stillingsvern. Det handler om at vi skal føle oss trygge i jobben.». Ordene tilhører min forgjenger Johan Torgersen som i desember 2011 åpnet sitt innlegg om faste stillinger her i Forum med nettopp disse ordene. På tross av en argumentasjon som hadde god politisk og arbeidsrettslig forankring, var det den gangen fortsatt uvisst om og når leger i spesialisering (LiS) skulle oppnå den samme rettigheten som gjelder som en hovedregel i norsk arbeidsliv, nemlig fast ansettelse. Likevel var troen og kampviljen der, og knappe tre år senere kunne Ylf endelig heve sjampagneglasset: Tariffavtalen fra september 2014 fastsatte at faste stillinger for LiS skulle implementeres i norske helseforetak så raskt som mulig, og senest 1. juli 2015.

Siden har mange hatt inntrykk av at ting har stått stille. Noen gradvis innfasing av faste ansettelser er det ingen som har sett noe til. Avdelingsledere som har hatt ønsker om å gjøre om midlertidige LiS-stillinger til faste, slik tariffavtalen åpner opp for, har fått avslag fra sin egen foretaksledelse. Utlysningene av 4, 5 og 6-års stillinger har fortsatt å strømme ut, i tillegg til at det i enkelte foretak har vært det reneste vårslippet av lengre vikariater. Det har vært god grunn til å spørre seg om helseforetakene ønsker å utsette faste ansettelser i størst mulig grad, på tross av at Spekter har fortsatt å bedyre at tariffavtalen skal respekteres. En slik inkonsekvent tale fra arbeidsgiversiden har skapt en stor grad av usikkerhet blant medlemsmassen vår. For er man i rute med å implementere faste stillinger?

Suksessoppskriften for en god implementering av faste stillinger burde kunne innebære tett samarbeid mellom Legeforeningen og arbeidsgiversiden på alle nivåer, i tråd med intensjonene i Hovedavtalen. Da arbeidsgiversiden på senhøsten 2014 satte ned arbeidsgrupper som skulle jobbe med implementeringsprosessen, hadde derfor Ylf forventet at tillitsvalgte på helseforetakene skulle bli invitert med. Enkelte steder skjedde da dette også spontant, men overraskende mange steder fikk ikke tillitsvalgte delta i forberedende arbeid verken på regionalt eller lokalt nivå uten at man fikk noen god begrunnelse for hvorfor. Den manglende involveringen gjaldt også den sentrale arbeidsgruppen nedsatt av Spekter hvor Legeforeningen hadde et klart ønske om å være med. Denne gruppen skulle utrede selve modellen for implementering, utarbeide maler for arbeidskontrakter og samarbeidsavtaler mellom helseforetakene og igangsette arbeidet med dimensjonering av stillinger mellom sykehusene. At Legeforeningen fikk et løfte om å bli holdt løpende orientert, forhindret ikke at en bekymring gradvis begynte å bre seg i Legenes Hus.

Bekymringen ble ytterligere forsterket av at Spekters arbeidsgruppe ikke klarte å levere malverket som annonsert til den opprinnelige fristen 1. mars, 2015. Og det hele toppet seg da det lekket en formulering fra den foreløpige avtaleteksten som innebar fullstendig munnkurv for den LiS-ansatte om forhold ved helseforetaket der man jobbet. I den offentlige debatten som fulgte, var Spekters eneste innspill at dette var «storm i et vannglass» (1). Det var ikke slik det føltes verken for våre medlemmer eller for andre helsepolitisk engasjerte. Legeforeningen fikk til slutt oversendt de foreløpige utkastene til avtalemaler, og kommenterte en rekke forhold i disse umiddelbart.

Nok en gang hadde Spekter vist at de ikke har tatt innover seg en av de hovedbekymringene legeforeningen fremmet i forbindelse med hovedoppgjøret i 2014, nemlig at samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker både lokalt og sentralt de senere årene har vært for dårlig. Ved å la være å åpne opp for innsyn i en implementeringsprosess, har man skapt frustrasjon og usikkerhet heller enn engasjement og pågangsmot.

De endelige utkastene til avtalemalene ble til slutt formelt drøftet med Legeforeningen på et møte 22. april. Taushetsformuleringen var da fjernet i sin helhet og ble knapt nevnt med et ord. Spekter ga inntrykk av å ta på alvor Legeforeningens ønske om samarbeid og inviterte oss til å komme med ytterligere innspill til malene. Noen, men ikke alle av disse innspillene ble siden tatt til følge, og malene er nå sendt ut til helseforetakene for å kunne bli tatt i bruk. Spekter har imidlertid nå i mai avslått Legeforeningens ønske om felles informasjonsmøter om implementeringsarbeidet for ledere og tillitsvalgte i de ulike foretakene. Man har foreløpig heller ikke svart på Legeforeningens tilbud om å bidra i produksjonen av en skriftlig veileder som skal følge malene.

Det Spekter har vært tydelige på, er at alle LiS-stillinger med tiltredelse etter 1. juli skal utlyses som faste, med mindre det gjelder vikariater. Vi har allerede fått innrapportert flere tilfeller der dette ikke er blitt overholdt. Det er oppsiktsvekkende at helseforetakene ikke forholder seg til den tariffavtalte enigheten. Legeforeningen følger dette fortløpende, og det er viktig at tillitsvalgte rapporterer inn eventuelle avvik som melder seg lokalt i foretakene.

I et utdanningsløp som fast-ansatt-LiS, skal man kanskje innom både sideutdannelse i en annen avdeling og/eller Gruppe-I-sykehustjeneste. En arbeidsgruppe fra arbeidsgiversiden utredet ulike ansettelsesmodeller i en rapport som ble sendt til Helse- og Omsorgsdepartementet i 2011. Her ble det anbefalt en modell som innebar at det sykehuset hvor legen var fast ansatt skulle ha arbeidsgiveransvaret for legen i hele perioden – også når legen var på annet sykehus for å gjennomføre Gruppe 1-tjeneste. Spekter har utredet dette alternativet og møtt klare utfordringer med tanke på hvordan arbeidsgiveransvaret skal løses. I samråd med Legeforeningen har man derfor valgt å endre modell. Den nye modellen innebærer at en LiS i fast stilling ved et «modersykehus» får permisjon fra sin stilling for å ta nødvendig tjeneste ved andre helseforetak. Arbeidsgiveransvaret ligger der hvor legen til enhver tid tjenestegjør, men både «modersykehuset» og samarbeidsforetaket har forpliktelse til å sørge for et best mulig og hensiktsmessig spesialiseringsløp. En lignende modell har legeforeningen skissert i en egen rapport fra 2010. Vi føler oss derfor trygge på at dette er en hensiktsmessig og god løsning.

Den nye modellen innebærer at en LiS ved fast ansettelse får to ansettelseskontrakter; en arbeidskontrakt med det sykehuset hvor man er ansatt fast og en tidsbegrenset kontrakt med det samarbeidende foretaket som skal stå for sideutdannelsen og/eller gruppe-I-tjenesten. Endret modell medfører behov for noen justeringer i A2, der det må gis hjemmel for tidsbegrensede stillinger i samarbeidsforetak. I tillegg vil vi sikre at skifte av arbeidsgiver ikke fører til svekkede sosiale rettigheter.

Som fast-ansatt-LiS skal man også bli tilbudt en utdanningsplan ved ansettelse. Planen skal skissere hele utdanningsløpet som gjenstår for kandidaten, inkludert foreløpig gitte datoer for når tjeneste ved et annet helseforetak skal finne sted. Spekter har valgt å ikke lage noen ny mal for en slik plan, men heller støtte seg på de allerede foreliggende utdanningsplanene for hver enkelt spesialitet.

Det er mange som bekymrer seg for at faste stillinger vil kunne medføre en propp i utdanningssystemet for leger. Dette er også noe som både de Regionale helseforetakene (RHF-ene) og Spekter har måttet forholde seg til i implementeringsarbeidet som har pågått. Blant annet har det vært gjort et omfattende arbeid med tanke på å få oversikt over de ulike regionenes behov for rotasjonsstillinger inn mot gruppe-I-sykehus. Tallene som foreligger per i dag er usikre. Uttalelser fra fagmiljøene strider i enkelte tilfeller mot det Legeforeningen har fått høre fra arbeidsgiversiden. Så langt virker det uansett sannsynlig at det i enkelte fagfelt vil være for mange rotasjonsplasser innad i regionene. Det er med andre ord behov for å etablere samarbeidsavtaler på tvers av regionsgrensene. Dette arbeidet skal i skrivende stund være i gang, men vi har foreløpig ikke fått noen konkrete rapporter om hva som er gjort.

Legeforeningen og Ylf har forståelse for at arbeidet med å få oversikt over behovene for rotasjonsstillinger og dimensjonere disse, kan ta tid. Implementeringen av faste stillinger er en stor reform, og vi må være forberedt på at det blir utfordringer både før og etter 1. juli. Det er likevel ikke til å komme unna at Legeforeningen siden 2011 har påpekt for Spekter at dette er et komplisert arbeid som man må komme i gang med. Likevel var lite blitt gjort før meklingen landet i september 2014. Legeforeningen ga derfor arbeidsgiversiden ytterligere åtte måneder for at de skulle ha god nok tid til å sluttføre implementeringen. Vi må med beklagelse registrere at arbeidsgiver har kommet for sent i gang, og at de mange steder heller ikke har sett verdien av involvering av tillitsvalgte.

Til tross for alt dette, opplever vi at Spekter, RHF-ene og de aller fleste helseforetakene nå forstår at de har kniven på strupen og tar sine forpliktelser på alvor. Samtidig følger Ylf og Legeforeningens sekretariat implementeringsarbeidet tett og tar opp de konkrete problemstillingene som vi ser. I den forbindelse er det viktig at tillitsvalgte lokalt holder oss fortløpende informert om det de opplever som avvik fra planlagt prosess. Dokumenterte påstander er avgjørende for at Legeforeningen skal kunne få til et så konstruktivt samarbeid som mulig med arbeidsgiversiden.

Men la det ikke være tvil: faste stillinger kommer for å bli fra 1. juli. Både vi og arbeidsgiversiden har en felles interesse av at implementeringen blir best mulig.