Evige unntak fra arbeidsmiljøloven?

I Arbeidsmiljølovens (AML) kapittel 10 om arbeidstid står det at en fagforening kan inngå unntak fra bestemmelsene om maksimal daglig og ukentlig arbeidstid, om daglig og ukentlig arbeidsfri, helgefri og særskilte timebegrensninger hos ansatte som jobber regelmessig om natten. En forutsetning er at arbeidstakerne sikres «tilsvarende kompenserende hvileperioder, eller der dette ikke er mulig, annet passende vern». 

Med hjemmel i denne loven, og med vernet i kollektive arbeidstidsordninger som forutsetning, inngikk Legeforeningen i sin tid unntak fra disse arbeidstidsbestemmelsene for å sikre forsvarlig drift av sykehusene døgnet rundt. Men hva skjer når den ene parten endrer spillereglene og fagforeningen ønsker å tre ut av unntakene?

Konflikten mellom Spekter og Akademikerne Helse som ledet til streik høsten 2016, oppsto da Spekter begynte å praktisere de tariffavtalte unntakene fra AML på en ny måte, uten først å ha forhørt seg med motparten i partssamarbeidet. Legeforeningen protesterte og mente nytolkningen åpner opp for uforsvarlige arbeidsplaner både når det gjelder pasientsikkerhet og arbeidstakersikkerhet. Resultatet ble streik. 

Etter seks uker valgte regjeringen å be om tvungen lønnsnemd. I februar i år videreførte Rikslønnsnemda unntakene fra AML mot Akademikernes vilje. Samtidig ble det også skapt en uholdbar rettstilstand: med nemdas kjennelse vil en arbeidstakerorganisasjon aldri kunne trekke seg ut av et tariffavtalt unntak fra AML – selv ikke med bruk av streik.

Rikslønnsnemndas medlemmer har åpenbart ikke mulighet til å overskue de vidtrekkende samfunnsmessige konsekvensene som ligger i en slik tilstand som beskrevet. Det gjelder også arbeidsforholdene i norske sykehus. Av denne grunn mener nå Akademikerne og Legeforeningen at Rikslønnsnemnda «har gått utover sin kompetanse» når de videreførte en tariffavtale med unntak fra AML. Dette er utgangspunktet for saken som nå denne uken er oppe i Arbeidsretten.

To prinsipielle spørsmål skal behandles: Det første er om arbeidstakere via fagforeninger skal kunne ha noe medbestemmelse knyttet til arbeidstidsordninger som ligger utenfor AMLs grenser. Det andre er om arbeidstakere kan pålegges slike ordninger uten enighet om vilkårene og mot arbeidstakernes eget ønske.

Akademikerne Helse og Legeforeningen mener loven skal sikre innflytelse over egne arbeidstidsordninger til arbeidstakere som jobber under unntak fra AML. Arbeidstakere skal ikke kunne påtvinges unntak som man samtidig er uenig i vilkårene for.

Dette tolkningen begrunnes i AML §10.12.4 der det som nevnt står at unntak kun kan gjøres under forutsetning av at arbeidstakerne sikres «tilsvarende kompenserende hvileperioder, eller der dette ikke er mulig, annet passende vern». For at unntakene skal kunne være forsvarlige må de gi forutsigbarhet, jevn fordeling av arbeidsbyrden og hindre forskjellsbehandling. I sum utgjør dette et kollektivt vern.

Dette er ikke en rettssak som skal avklare om sykehusleger skal fortsette å ha kollektive rullerende arbeidstidsplaner. Den diskuterer egentlig om det er arbeidsgiver, arbeidstaker eller Rikslønnsnemnda som kan bestemme hva som er "passende vern" for arbeidstakere som jobber mer enn de aller fleste og til alle døgnets tider. 

Ved medhold i retten vil man forvente å få bortfall av tariffavtalens unntak fra AML. Avtalen må i så fall reforhandles. Legeforeningen vil da være innstilt på fortsatt å gi unntak forutsatt at disse er forsvarlige og bygger på et kollektivt vern. Hvis dommen går i Akademikerne Helses disfavør, kan saken prøves for sivile- og internasjonale domstoler.

Akademikernes advokat Christopher Hansteen sa under Arbeidsrettsakens første dag at når Legeforeningen har kompetanse til å gi unntak, så må de også ha kompetanse til å vurdere om det er forsvarlig å opprettholde et slikt unntak. Norges sykehusleger har satt ned foten, og der blir den!