Arbeidsliv

Jeg forventer at vi har ledere som anerkjenner jobben som gjøres, tar vare på ansatte og som legger til rette for at arbeidsbelastningen er forsvarlig.

De siste månedene tror jeg de fleste av oss har blitt truffet av historiene leger har delt om et arbeidsliv som er preget av utilstrekkelighet i møte med for mange oppgaver og stort ansvar, uten god nok oppfølging. Kanskje har du selv delt en slik historie, eller har en kollega, venn eller kjæreste som har gjort det. Dette er historier som gjør inntrykk.

I tillegg til at historiene er sterke og gjør inntrykk, beskriver de også at arbeidsmiljøloven og tariffavtalen ikke følges opp slik de skal. Sånn skal vi ikke ha det. Legeforeningen har avtalt et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for våre medlemmer, og det er ikke et valg om avtaleverket skal følges.

Ylfs viktigste oppgave er å jobbe for at medlemmenes rett til et forsvarlig arbeidsliv blir ivaretatt. Første skritt på veien er å sikre at det som allerede er avtalt blir fulgt opp. Skal vi kunne ta tak i de problemene som oppstår, må vi vite om dem. Vi har tillitsvalgte på alle landets sykehus, bruk dem! Ta kontakt med oss når noe oppleves vanskelig, enten det handler om arbeidsbelastning, ammefri, mangler i spesialistutdanningen, dårlig arbeidsmiljø eller andre saker. Kjenner vi alle til problemet, kan vi sammen prøve å gjøre det bedre.

Ikke samsvar mellom oppgaver og ressurser

Leger er samvittighetsfulle. Vi ønsker å gjøre det beste vi kan for pasientene våre. Som yngre leger ønsker vi i tillegg å komme videre i spesialistutdanningen, og vi strekker oss langt for at det ikke skal være tvil om at vi er rett person til jobben. I tillegg ønsker vi å være aktive i livet utenfor jobb. Det setter oss i en skvis som for mange ikke går opp. Vi trenger å møte arbeidsgivere som ser oss som enkeltindivider og som har plass til ulike typer leger, der det ikke er tvil om at vi er en nødvendig og viktig ressurs. Og vi trenger at helsetjenesten prioriterer spesialistutdanning og fagutvikling for å utdanne trygge spesialister.

Realiteten er imidlertid at arbeidsbelastningen og arbeidsmengden over tid har vært økende. Samtidig får vi mindre og mindre tid til pasientene fordi hverdagen spises opp av dårlige IT-systemer, for lite sykehusareal, rapporteringskrav og andre tidstyver, noe som øker arbeidsmengden ytterligere. Dette er kjent gjennom en rekke rapporter og utredninger fra både Arbeidstilsynet, Riksrevisjonen, NOUer og gjentatte Rambøll-undersøkelser fra Legeforeningen. Likevel fortsetter politikere og direktører å planlegge med stramme budsjetter og økende aktivitetskrav til sykehusene, som i realiteten ikke gir ledere nedover i systemet handlingsrom til å være ledere. Samtidig opplever vi en økende rekrutterings- og bemanningskrise i hele landet; i mange spesialiteter og både ved små og store sykehus. Denne utviklingen kan ikke fortsette.

Myndighetenes ansvar

Både sykehus og kommuner må og skal ha døgnkontinuerlig tilbud for akutte sykdomstilfeller. Og de som står der og tar imot pasienter hele døgnet er oss. Vi er der fordi vi har en meningsfull og givende jobb og fordi vi ønsker å bidra. Det minste jeg forventer på vegne av alle medlemmer er at vi har ledere som anerkjenner jobben som gjøres, tar vare på ansatte og som legger til rette for at arbeidsbelastningen er forsvarlig. Et forsvarlig arbeidsliv kan ikke settes opp mot behovet for et døgnåpent tilbud, det er ikke et valg om enten eller. Den holdningen må starte hos alle landets sykehusdirektører og følges opp helt ut. Innbytterbenken til sykehusene begynner dessverre å bli tom i hele landet.

Til syvende og sist er det norske myndigheters ansvar å sikre et godt, offentlig helsevesen der vi ønsker å bli værende. Her må regjeringen ta ansvar. Det må vises vilje til å investere i folk, faglig utvikling, sykehusbygg, brukervennlige IT-systemer og riktig teknologi. Gjøres ikke det er jeg bekymret for at vi får en kapasitetskrise i helsetjenesten vi ikke ser rekkevidden av nå, men det vil gå utover pasientene – og det er jo oss alle. Og la det være helt klart: Vi har ingen leger å miste.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer