Ekstraordinær arbeidsavtale under koronautbruddet (Covid 19)

Kornautbruddet-utbruddet har satt Helse-Norge, i likhet med resten av landet, i en helt ny situasjon. Det er forventet en kraftig økning i antall Covid 19-syke med behov for innleggelse og eventuell intensivbehandling i tiden som kommer. Dette kommer i tillegg til det allerede eksisterende behovet for helsehjelp i befolkningen.

For å imøtekomme det økende kapasitetsbehovet, har helseforetakene lagt om driften og en del elektiv drift er satt på vent. Samtidig er det ventet et stort behov for arbeidskraft i sykehusene.

Tidligere i mars besluttet Stortinget at fullmaktene i lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) skal kunne tas i bruk.

Det er gitt sterke politiske føringer om at arbeidslivets parter skal forsøke å finne løsninger via avtale før regjeringen eventuelt iverksetter endringer i avtaleregulerte forhold i forskrift. Fagforeningenes tilbakemelding var også at avtale er å foretrekke fremfor tvang ved bruk av lov. Mens avtaler åpner for forhandlinger, inkludert lønnsbestemmelser og innramming av grupper som vil berøres av avtalen, vil bestemmelser ved lov ikke gi medbestemmelse på innretning eller sikre kompensasjon for mer belastende arbeid.

Les avtalen her!

Behovet for å kunne avvike fra de ordinære arbeidsbestemmelse som følge av koronapandemien, gjorde at helseforetakene gikk i dialog med lokale tillitsvalgte for å avtale lokale unntak fra dagens tariffavtale. Foretakene fremmet et tydelig behov for raskere å kunne endre arbeidsplaner, for å imøtekomme en virkelighet i stadig endring. Legeforeningen har vært i løpende dialog med de tillitsvalgte, og fikk signaler om at situasjonen lokalt ble oppfattet som både usikker og uoversiktlig. Ulike forslag til endringer ble fremmet i ulike helseforetak, og det viste seg å være stor lokal variasjon. Videre ble det flere steder foretatt endringer av tjenesteplan uten forutgående drøfting og i strid med reglene i overenskomsten. Det kom derfor raskt frem et behov og ønske om en sentral avtale, for å sikre like arbeidsvilkår for alle landets leger ansatt i Spekter-området.

I forrige uke gikk derfor Legeforeningen i samtaler med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, med mål om å lande en sentral avtale. For Legeforeningen var det viktig å sikre en avtale som setter rammer rundt både hvem som kan berøres av avtalen, avgrensing av kortere varslingsfrister (for eksempel at hele vaktlag må få ny plan, ikke den enkelte lege), sikre fortsatt frivillighet ved inngåelse av UTA-avtale for hver plan, og sikre økonomisk kompensasjon for de legene som må legge om arbeidshverdagen. Det var viktig å sikre involvering av tillitsvalgte og mulighet for oppsigelse av avtalen. Arbeidsgiver hadde et sterkt behov for kortere varslingsfrister og enklere håndtering ved omlegging av arbeidsplaner. Spekter hadde spilt inn et særlig behov for tre dagers varslingsfrist i brev til Arbeids- og sosialdepartementet av 20. mars 2020.

Etter flere krevende møter mellom partene gjennom helgen, ble avtalen signert søndag 22. mars. Da hadde alle de andre fagforbundene allerede tegnet avtaler (Delta, NSF, Fagforbundet m.fl.) med tre dagers varslingsfrist.

I etterkant av avtaleinngåelsen har vi fått en rekke spørsmål. Vi skal forsøker å besvare noen av disse under.

Avtalen trer kun i kraft dersom forhold rundt koronaviruset gjør det strengt nødvendig å omlegge tjenesteplan. Avtalen kan med andre ord ikke benyttes på avdelinger som ikke er direkte berørt av koronautbruddet. Da skal overenskomsten mellom Spekter og Legeforeningens del A2 og B-delene følges som vanlig. Avtalen lyder: "Overenskomsten mellom Spekter og Legeforeningens del A2 og B-delene mellom Legeforeningen lokalt og helseforetakene gir stor grad av fleksibilitet, med blant annet svært vide rammer for arbeidstid og overtid, samt forkortet hviletid. Behov utover planlagt aktivitet skal forsøkes dekket frivillig innenfor bestemmelsene i overenskomsten – først og fremst ved bruk av overtid. Det forutsettes at omlegging eller ekstra behov for arbeidskraft generelt i sykehuset organiseres innenfor overenskomsten også i perioden med COVID-19.

OG

Ordningen omfatter leger som får endrede arbeidsplaner som en direkte konsekvens av COVID-19, og skal kun benyttes dersom det er strengt nødvendig av hensyn til enhetens drift i denne ekstraordinære situasjonen."

• Endringer i vaktplan må gjøres for hele vaktlaget, og det er ikke mulig å endre vaktplanen kun for enkeltleger. Det betyr at man skal fordele arbeidsbelastningen mest mulig jevnt mellom alle legene, og unngå at noen enkeltleger blir stående med svært høy belastning.

• Avvik fra rullerende plan. Avtalen åpner for at arbeidsgiver kan avvike fra bestemmelsen om rullerende planer. Dette fordi noen planer i nåværende situasjon vil vare kortere tid enn antall uker det er leger i vaksjiktet. Avtalen begrenser muligheten for gjennomsnittsberegning over lengre perioder (satt til fire uker med mindre partene lokalt er enige om annet), som hindrer stor variasjon i arbeidsbelastningen.

• Tre dagers varslingsfrist: Spekter ga tidlig uttrykk for at de hadde et behov for kortere varslingsfrist enn tidligere, noe de også hadde spilt inn til myndighetene. En kortere varslingsfrist var allerede avtalt med flere andre fagforeninger, som Norsk sykepleier forbund. Det satt imidlertid svært langt inne for Legeforeningen å akseptere en så kort varslingsfrist sentralt, for vi vet at mange leger allerede har tøffe kabaler som skal gå opp på hjemmebane. Når arbeidsplanen kan endres med tre dagers varsel, blir det ikke enklere. Det fremkommer imidlertid av avtalen at tre dagers varsel skal skje etter drøfting med tillitsvalgte, og at det skal tilstrebes lengre varslingsfrist der det er mulig. Videre står det at: «Arbeidsgiver må ta særlig hensyn til ansatte med omsorg for barn og som av praktiske årsaker kan trenge en lengre varslingsfrist eller særlige tilpasninger.»

• Fordypningstid og forskning. Når arbeidsplanen endres, kan planlagt fordypningstid utgå. Det var et viktig punkt for Legeforeningen at denne fordypningstiden ikke skal gå tapt. Avtalen sikrer at man lokalt skal avtale hvordan fordypningstiden skal avvikles når den ekstraordinære situasjonen er over. Tilsvarende gjelder for tid til forskning for de som har det som del av sitt ansettelsesforhold, men som i perioden må jobbe klinisk.

• Kompensasjon for ekstra belastning eller kortere varslingsfrist. Ingen leger skal gå ned i lønn som følge av endringer i arbeidsplanen grunnet korna-situasjonen, såfremt de ikke selv sier opp UTA. Avtalen legger opp til at legene får kompensert for den økte arbeidsbelastningen de vil utsettes for, se avtalens punkt c og d. Det har oppstått en del forvirring rundt tolkning av kompensasjon for vakt versus UTA i ny plan. Særlig er dette fordi UTA-satsen er faktisk betaling per ekstra time, mens ekstra vaktkompensasjon kommer i tillegg til timelønn. Mao. vil du få likt betalt for ekstra vakttimer og UTA over 42 timer, selv om satsene er forskjellige. Din tjenesteplan i normalsituasjon ligger til grunn for utbetaling av lønn hver måned, og det skal gjøres en beregning av ekstra vakttimer og/eller UTA og som utbetales som tillegg til vanlig lønn. Om du har spørsmål om dette anbefaler vi å kontakte foretakstillitsvalgte på ditt sykehus, som har fått inngående gjennomgang av innholdet i avtalen. Alt ekstra arbeid som ikke følger av den gjeldende planen honoreres etter takstene i A2 (0.13% for vakt og 0.08% for tilfeldig overtid).

• Tett involvering av tillitsvalgte og fokus på et forsvarlig arbeidsmiljø og nok hvile. De lokale tillitsvalgte skal delta aktivt i prosessen med utforming og endringer av planer, og det fremkommer av avtalen at: «De ansatte, tillitsvalgte og arbeidsgiver skal ha kontinuerlig dialog om forsvarlig arbeidsmiljø, med særlig fokus på tilstrekkelig hvile.» Ordningen skal evalueres etter to uker av arbeidsgiver og tillitsvalgt, deretter en gang i måneden. Lokale parter skal forutsettes å ha rutiner som sikrer rask behandling av tjenesteplaner.

Avtalen gjelder i 26 uker fra avtaleinngåelsen, det vil si fra 22. mars, men den kan sies opp av begge parter med én måneds varsel. Det fremkommer tydelig at dette er en avtale som kun kan benyttes for å dekke behovet under den pågående koronapandemien, og det spesifiseres i avtalen at den ikke kan brukes for å dekke eventuelle ekstraordinære behov i etterkant.

Det er alltid lov å gjøre egne avtaler lokalt, både på avdelings- og individnivå, gitt at begge parter er enige om dette.

Legeforeningen har laget en egen informasjonsside om den nye avtalen. Les mer her!