Egnet som lege?

Høye karakterkrav for opptak ved medisinstudiene i Norge gjør at enkelte bruker år og penger på å pynte på vitnemålet fra videregående. I dag er 70 % av medisinstudentene her i landet damer. Studenter med foreldre som er leger eller har annen høyere utdanning er overrepresentert på studiet.   

Embetsstudiet i medisin ved Universitetet i Oslo (UiO) ønsker å endre opptakskravene for noen av sine studenter. I en kronikk i Tidsskriftet hevder representanter fra UiO at en egnethetstest vil gi en studentmasse som bedre gjenspeiler befolkningen og at det vil redusere frafallet. På radioprogrammet Ytring på Nrk P2 konkluderte professor og prodekan Ingrid Os ved UiO at en slik egnethetstest vil gi bedre leger.

Egnethetstesten UiO vil innføre (uniTEST) benyttes ved to universiteter i Danmark, seks universiteter i Australia og ved enkelte læringssteder i Storbritannia. 

UniTEST er en generisk test som kan benyttes for alle fagområder og er av Syd-Dansk universitet vurdert til å ha høy reliabilitet. Ved universitetene som bruker uniTEST i dag brukes testen som egen opptaksprøve til påfølgende fagspesifikke multiple miniintervju, for eksempel for medisin. Her møter søkeren 6-8 stasjoner hvor det utføres korte intervjuer av 8-10 minutters varighet på hver stasjon. Disse intervjuene er vurdert til å ha rimelig grad av pålitelighet. 

Forfatterne av nevnte kronikk i Tidsskriftet dokumenterer ikke at egnethetstester i større grad enn karakterer gjør at flere studenter fra lavere sosioøkonomiske lag gjør suksess innen høyere utdanning.

Kronikkforfatterne forventer at frafallet de første studieårene vil bli mindre selv om det eksisterende frafallet på 5-10% er veldig lavt uansett land og uansett utdanning. Kronikkforfatterne viser til en reduksjon i frafall fra studiet i Danmark, men referansen forteller ikke hvor mye, og fra hvilket utgangspunkt. Forfatterne refererer videre til Østerrike der antallet «drop-outs» ble redusert fra 37 % til 18 %. Det pålagte frafallet var likt for studenter som kom inn på studiet med og uten en slik test. Siste referanse viser egentlig bare at Østerrike har et helt annet utgangspunkt, og en helt annen studiestruktur enn i Norge.

Så langt Yngreleger.no har klart å nøste foreligger det ikke evidens for at egnethetstester generelt, uniTEST spesielt – eller intervju – gir bedre leger. 

En ting universiteter som benytter opptaksprøver som tester evnen til å tilegne seg faglige ferdigheter (aptitude tester) derimot kan vise til, er at kjønnsforskjellene man ser etter opptak basert på karakterer forsvinner. 

I Odense var det eksempelvis dobbelt så mange kvinner som tok uniTEST enn menn, men like mange menn som kvinner kom videre til intervjurunden og like mange menn og kvinner ble deretter tatt opp på medisinstudiet. 

Syd-Dansk universitet ble i fjor bedt om å evaluere om testen kan være kjønnsdiskriminerende, eller om resultatet skyldes at menn som søker i uniTEST- kvoten er smartere enn damene. 

UiO har etter sigende diskutert både motivasjonsbrev og intervjuer som supplement til karakterer og ledd i opptaksprosedyren. Motivasjonsbrev kan skrives av hvem som helst og både motivasjonsbrev og intervju åpner for skjønn.  

Med forbehold om at prodekan Os er riktig sitert i Dagens Medisin, ønsker ikke UiO å gjennomføre miniintervju etter uniTEST som man gjør der testen allerede er i bruk fordi intervjuene er ressurskrevende.

Igjen står man dermed med en fag-uspesifikk multiple choice test (MCQ) bestående av 90 spørsmål innen kvantitativt, kritisk og språklig resonnement. Formålet med testen er altså ikke å forutse om en kandidat anses å ville bli en god lege, men å vurdere kandidatens studieegnethet og kompetanse som student i høyere utdanning generelt. Den delen av opptaksprøven som hypotetisk kan si noe om søkerens egnethet for å være lege er ikke foreslått som en del av opptaket. Likevel forventer Prodekanen at en slik test vil gi bedre leger.  

Hvordan kan 90 spørsmål innen kvantitativ, kritisk og språklig resonnering forutsi om man blir en god lege seks år frem i tid og gjennom førti år i yrkeslivet? For hva er en god lege? 

-En god lege er fagnerden som forsker faget videre, det er systematikeren med det overordnede ansvaret på laboratoriet, det er kirurgen med de sikreste bevegelsene og det er akuttmedisineren som reagerer straks. Den gode legen er den som veileder gjennom livskriser, det er papirlegen som sikrer at pasientene får det de har krav på, det er legen som skaper entusiasme på arbeidsplassen, det arbeidsmaurene og det er lederne.

Det er utopi å tro at man skal kunne velge ut de ideelle legespirene, for den ideelle legen finnes ikke. Det ideelle opptakssystemet finnes ikke. En egnethetstest kunne være en god anledning til å få opp mannsandelen på medisinstudiet nå som kvotering stanses på Ministerens bord, men da må det gjøre fullt og helt og med de ressurser som kreves.

Og så må man vite at testen faktisk ikke diskriminerer hardtarbeidende og flinke kvinnelige søkere. 

Å lage en omkjøringsvei for smarte elever som la seg litt bakpå gjennom videregående, uten at man i det minste gjør seg opp en mening om de har kvaliteter som er ønsket, er ingen tjent med. Da er gammeldagse karakterer fortsatt det beste, og ingen har vel så langt dokumentert en sammenheng mellom gode karakterer og dårlige leger?