Det er skam å ikke snu

I går vedtok styret i Helse Midt-Norge (HMN) å beholde plan for innføring av Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal april 2024. Styret har ikke engang satt et nytt stoppunkt for å vurdere om dette virkelig er forsvarlig. Å utsette avgjørelsen er ikke nødvendigvis en god løsning, for dette ble gjort gang på gang våren 2022, og man endte opp med å trekke i nødbremsen bare 9 kalenderdager før planlagt innføring på St Olavs. Men at man per idag har så sterk tro og håp på at noe skal endres i nevneverdig grad innen april 2024, er virkelighetsfjernt, utopisk, og medfører at det tas uakseptabel høy risiko på vegne av pasienter i hele Midt-Norge.

Det er lang avstand fra HMN til førstelinjen, der man må forklare pasienter og pårørende hvorfor helsehjelpen er blitt forsinket eller det har blitt begått feil. HMN går sist i et reisefølge samtidig som de skyver andre foran seg i en uforsvarlig retning, og de nekter å snu.

Det er mange årsaker til at vi er der vi er i dag. Et stort problem er at virkelighetsforståelsen hos eierne av Helseplattformen AS står langt fra nesten alle andre involverte parter i denne saken. I gjentatte styremøter har det kommet spørsmål fra medlemmer i HMN-styret om pasientsikkerheten virkelig er truet på St Olavs, og 19 kommunedirektører har et samlet ønsket å holde seg til tidsplanen. Det kan virke som om de med sterke økonomiske eier-interesser i Helseplattformen (HMN og kommuner som har kjøpt opsjoner) prioriterer utrulling og økonomi foran kvalitet og pasientsikkerhet.

Vi legene på gulvet, som jobber med systemet hver dag, er tydelige i en spørreundersøkelse foretatt nesten 12 måneder etter innføring: systemet er tidkrevende, uoversiktlig, og medfører uhensiktsmessig oppgaveglidning. Nær 90% frykter for pasientsikkerheten i noen eller stor grad. Når man snakker med brukere i kommunen, som hadde mye dårligere IT system i utgangspunktet, er heller ikke de like fornøyde som kommunedirektørene. St Olavs sin direktør er også tydelig på behovet både for en bedre løsning, og for fullt fokus på videreutvikling. Situasjonen er uhåndterlig økonomisk, for ansatte og ikke minst pasienten.

Helse Møre og Romsdals direktør og styre har selv vurdert at risikoen for pasientene er for høy, og ønsket å utsette innføringen. Beslutningen var imponerende, gitt presset de stod i, og var begrunnet i en risikoanalyse som tok for seg Helseplattformens kvalitet i dag, samt forutsetningen sykehusene i fylket har for å ta i bruk systemet på en trygg måte. I styrepapirene til møtet 2023-12-07 var det rikelig med innspill fra Legeforeningen og appeller fra ansatte, fremført blant annet i fakkeltogene 13.november.

Opplevelsene til oss legene, administrasjonen i Møre og Romsdal og St Olavs er støttet av alle uavhengige tilsyn og rapporter som er gjennomført; Statens helsetilsyn, statsforvalter i Trøndelag, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets foreløpige vurderinger, intern revisjon av KPMG, ekstern revisjon av BCG og Riksrevisjonen (Situasjonen er delvis oppsummert i statusrapport fra St Olavs i desember).

Helseplattformen har hatt flere alvorlige feil og mangler, og like alvorlig er det at brukervennligheten er dårligere enn noe annet journalsystem vi leger har brukt i løpet av turnustjeneste og LIS-karriere. Selv om det hadde oppstått mange flere uheldige pasienthendelser hvis ikke ansatte og ledere på St Olavs bedrev hyppig dobbeltføring, gule lapper og manuelt ekstraarbeid, så føler vi oss allikevel ansvarlige i møte med pasienter som ikke har fått den hjelpen de skulle ha. Vi går med dårlig samvittighet for å ikke kunne gi den kvaliteten vi ønsker i behandlingen, og med en frykt for at viktig behandling blir utsatt, eller viktig informasjon oversett på grunn av journalsystemets svakheter. Dette er belastende, det går ut over rekruttering, og flere har sluttet.

Sammen med nåværende foretakstillitsvalgt på St. Olavs har jeg tidligere påpekt at Helseplattformsaken viser at helseforetaksmodellen svikter. Helsepersonell sine vurderinger blir overkjørt fra toppen, og flertallet i styret til HMN virker ikke å ta inn over seg at journalsystemet er det viktigste verktøyet for helsepersonell i utøvelsen av HMN sin kjerneoppgave - at vi som helsepersonell skal behandle pasienter. Det er betenkelig at det kun er ansattrepresentantene i styret har stemt for en utsettelse. De som best kjenner gulvet ble overkjørt av de eieroppnevnte og styreleder. Det er respektløst å ikke vise forståelse for oss som er i front.

Vurdering av nåsituasjonen er kompleks fordi prosjektet er gigantisk og erstatter mange system. Derfor avhenger opplevelsen av Helseplattformen av hvilke system man hadde før, kvaliteten på dem, og hvilke funksjoner man bruker i Helseplattformen. Det følger derfor at Helseplattformen har mange nyttige funksjoner, og systemet kan gi en god hverdag for mange. Det er også flere som daglig jobber i og utenfor Helseplattformen AS/HF som virkelig gjør alt de kan for at dette skal bli bedre. Mange av disse har strukket seg langt, også ut over arbeidsmiljølovens grenser, for å avhjelpe situasjonen. Flere ganger er det derfor angitt at Helseplattformen ikke har kapasitet eller nok kompetanse til alle oppgavene de skal rekke over.

Etter å ha fulgt dette prosjektet i flere år, og derfor klok av erfaring, er jeg redd det skjuler seg enda flere feil i Helseplattformen. Det er lite reell brukertesting av systemet, det virker for komplisert å konfigurere uten å skape nye feil, slik som at en oppdatering i oktober førte til feil dosering av medikamenter i epikrisen. Kapasiteten i Helseplattformen HF står ikke til oppgavene de har. Med en sliten organisasjon så er det altså helt uforståelig at prosjektet ikke settes på vent på ubestemt tid for å hente igjen pusten.

Vi tar nå et valg for hvilken side av historien vi er på. Tiden vil vise hva som var rett, og det er lett å være etterpåklok. Dessverre velger majoriteten av styret å klamre seg til et halmstrå, hvor håpet er at Helseplattformen snart skal fungere. Men jeg vil understreke og gjøre det tydelig for ettertiden at vi som jobber i systemet i det daglige mener det er helt uforsvarlig å ta det i bruk flere steder.

Basert på et mangelfullt saksgrunnlag synes styret i HMN det er vanskelig å stå mellom alternativer som alle har milliardklasse i utgifter. Styresaken fokuserer i stor grad på utgiftene forbundet med å utsette innføring i Møre og Romsdal. Men man kan ikke vurdere utsettelsens reelle fordeler og ulemper uten å beregne hvor mye det koster å innføre et dårlig system. Spesielt sett i lys av at St Olavs står foran teknisk konkurs neste år. Flere tiltakspakker i størrelsesorden 30-80 millioner er bevilget, men det finnes ingen klar argumentasjon for hvordan disse dråpene i havet skal klare å redde et prosjekt som totalt snart har kostet 7 000 millioner. I tillegg kommer spørsmålet, hvor mye økonomisk fordel, sikker eller usikker, kan trumfe forringet pasientsikkerhet?

Uansett hvilken vei man velger er de økonomiske utsiktene alvorlige, og satt på spissen blir det barneavdelingen som må ta regningen for Helseplattformen. Hvis det ikke kommer friske midler opplever befolkningen ikke bare dårligere helsetjenester på grunn av Helseplattformens feil og mangler, men også indirekte ved at vi nå overskrider budsjett, må kutte investeringer, kutte i ansatte, og får ikke tid til å drive med fagutvikling eller forskning som er nødvendig for å bedre pasientbehandlingen i fremtiden.

Behovet for en politisk inngripen for å redde situasjonen er innsett hos flere partier, fra Frp til Rødt. Men, kommer helseministeren til å gripe inn og redde økonomien når HMN sin administrasjon og styre, tross klare advarsler over tid, har malt seg selv inn i et hjørne?

Mange metoder for å få HMN til å forstå situasjonen er forsøkt, men vi har ikke blitt hørt. Jeg børster derfor støv av en viktig og kjent fjellregel for å kanskje gjøre det tydelig nok å forstå.

Det er ingen skam å snu. Det er fortsatt ikke for sent, men tiden renner ut. Styret i HMN må våkne og sette pasientsikkerhet først. De må se at ikke alle veier er låst, og at man kan endre på gamle vedtak når ny kunnskap kommer på plass. Ved å lukke øynene for fakta, leder HMN nå ikke et evidensbasert helsevesen, men styrer etter en tro på velmente visjoner og håp. Håp om at gamle bestemmelser om å gå på tur, som forutsatte solskinnsvær og velfungerende klær, skal trumfe dagens vurdering av værforhold. Det er på ingen måte godt nok å lede et milliardprosjekt, med konsekvenser for pasientsikkerheten, kun basert på håp og dårlige utredninger. Det er ikke gjort gode utredninger i form av samfunnsøkonomiske analyser, man har ikke lyttet til erfarne IT-miljø, eller ordentlig tatt inn over seg erfaringer fra Danmark og Finland. Det har aldri vært noen plan B, og selv etter at det åpenbart ikke har gått slik man håpet på ved St. Olavs, så har det aldri blitt et tema å snu.

HMN må huske og forstå at de ikke går tur alene, men at de går bakerst i et reisefølge med befolkningen i Midt Norge og alle de ansatte foran seg, på vei mot stupet. HMN tatt et valg som setter de i front i fare, og det er en skam å ikke snu.