Det er nok nå

Bildene og nyhetene fra Gaza og områdene rundt er det umulig å ikke la seg berøre av. Det er sterke inntrykk fra en forferdelig virkelighet de færreste klarer å forestille seg hvordan det er å være i. Bortsett fra dem som ikke har noe valg, som bor der – og de som velger å være der for å hjelpe. Erfarne hjelpearbeiderne beskriver et omfang av sivile tap de aldri tidligere har sett, og en virkelighet som ikke lar seg sammenligne med noe annet. Det er rystende beskrivelser.

Selv om man kan få inntrykk av noe annet, så er det ikke slik at i krig er alt lov. Genèvekonvensjonene ble vedtatt i sin første form i 1864 på initiativ fra Røde Kors, med hensikt å sikre humanitære rettigheter og redusere lidelser i krig. Avtalene gir et grunnleggende sett av regler på tvers av landegrenser; en global enighet om helt basale spilleregler for å ivareta et minimum av respekt for hverandre, og sikre hver og en av oss rettigheter som blant annet handler om:

• Å sikre skjerming av sivile sykehus og tilgang til medikamenter og sanitetsmateriell
• Å handle humant selv i krig
• Å respektere det enkelte mennesket
• Å gi helsehjelp til alle uavhengig av bakgrunn
• Å forby tortur, masseutryddelse, tilfeldig drap, deportasjoner og plyndring
• Å skjerme sivilbefolkningen for krigshandlinger

Genèvekonvensjonene er ufravikelige. Likevel ser vi nå store sivile tap som følge av krigshandlinger. Rapporter fra blant annet FN beskriver at hittil er over 10 000 barn drept i Gaza siden oktober.
17 000 har mistet foresatte eller er skilt fra familien. Det er ufattelig. Store menneskemengder på flukt, mangel på rent vann, mat, elektrisitet og sanitærforhold får enorme konsekvenser, både for dem som er berørt, men også i global sammenheng. Risikoen for sykdomsutbrudd, sultkatastrofer og epidemier er overhengende og delvis allerede en realitet.

Sitatet over er et utdrag fra Genèvekonvensjonene. Som helsepersonell er dette noe av kjernen i vårt virke: Alle har lik rett til helsehjelp uavhengig av bakgrunn, og som leger og annet helsepersonell skal muligheten til å yte helsehjelp skje under trygge forhold.

Legeforeningen og Ylf har vært tydelige på at den medisinske nøytraliteten må respekteres. Rapporter fra WHO forteller oss dessverre at realiteten er en annen. Det er helt uakseptabelt. Vi har kollegaer, både lokale og tilreisende hjelpearbeidere, som natt og dag yter sitt beste for å kunne gi helsehjelp til syke og sårede. De arbeider uten trygge rammer, tilgang til vanlige medikamenter og basalt medisinsk utstyr. De har vår dypeste respekt og medfølelse. Nå er det viktigere enn noen gang å fremheve den internasjonale humanitære rett: Helsepersonell, sykehus og andre helseinstitusjoner skal ikke være mål eller utgangspunkt for krigshandlinger. Det er helt uakseptabelt – både for de trengende og for helsepersonellet.

Legeforeningen har, sammen med Norsk sykepleierforbund og Norsk psykologforening, skrevet brev til myndighetene og bedt om at Norge støtter opp om FNs krav om våpenhvile og sikrer tilgang til mat og medisiner i Gaza. Det er i tillegg sendt brev til World Medical Association (WMA) med tilsvarende budskap. Dette er stiller også Ylf seg bak.

Konflikter har sjelden en enkel løsning, dessverre. Historien har lært oss at konflikt avler konflikt. Uavhengig av hvordan man forstår utgangspunktet for det som skjer på Gaza nå, er tapet av sivile meningsløst, og konsekvensene katastrofale for samfunnet både lokalt og globalt. Derfor er det viktig å understreke at verdenssamfunnet har et ansvar for å bidra til å sikre våpenhvile – som er første skritt i riktig retning. Å vise støtte til mennesker i krise må aldri tas til inntekt for å støtte ytterliggående handlinger eller å sette ett folkeslag over noen andre. Alle mennesker er like mye verdt. Og i krig og konflikt taper alle.

Det vi ser på Gaza er en humanitær katastrofe – rett foran øynene våre. Vi trenger en langvarig våpenhvile. Sivile må sikres tilgang til mat og medisiner. Det er nok nå.