Debatt om pandemihåndteringen på OUS

Under Oslo Universitetssykehus (OUS) sin nye møteserie på Litteraturhuset - OUS-debatten - inviterte sykehuset til kritikk og evaluering av sykehuset pandemihåndtering. Direktør Bjørn Atle Bjørnbeth roste sykehuset og de ansatte om hvordan pandemien ble håndtert, men fremhevet at mer fleksibilitet trolig kunne ført til et mer åpent samfunn under deler av pandemien.

Overlege Andreas Barratt-Due gjennomgikk behandlingsresultater og oppgaveløsning av Akuttklinikkens. Han husket tilbake til webinaret med den italienske intensivlegen Giancomo Graselli.

- Da sank alvoret inn med full tyngde, sa Barratt-Due, og roste akuttklinikkens håndtering av pandemien og det store tilsiget av pasienter.

Han fortalte også at OUS primært ble et avlastningsykehus.

- Rent intensivmedisinsk leverte OUS god behandling. Den norske dødeligheten var på omlag 21 prosent, sammenlignet med 42 prosent i England. Altså vesentlig lavere.

I paneldebatt stilte forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen (Nsf), president Anne-Karin Rime (Legeforeningen), direktør Bjørn Atle Bjørnbeth (OUS), Sveinung Stensland (H), leder av Stortingets justiskomité, overlege Jon Henrik Laake (Rikshospitalet) og statssekretær Karl K. Bekeng (Ap).

Seansen ble i stor grad en debatt om norsk intensivkapasitet. Samtlige syntes å eniges om at den er for dårlig, men hvordan den skulle økes og hvor mye var ikke like klart. Overlege Laake problematiserte at siden intensivbehandling er rammefinansiert, taper sykehusene penger på en aktivitetsøkning.

Bjørnbeth var heller ikke uenig at vi må bygge opp intensivkapasiteten, og luftet at fleksibilitet i helsepersonellgruppen kan bli et stikkord.

Stensland (H) snakket i samme baner om å jobbe annerledes, versus å utdanne mer helsepersonell. Kjerkols statssekretær Bekeng (Ap) var nok debattens tydeligste på at ressursene er begrensede.

-Vi klarer ikke å utdanne oss til et nivå som kan håndtere en pandemi, hevdet Bekeng.