Danske leger klar for storstreik

Danskene står overfor en storstilt konflikt i offentlig sektor. Ti prosent av medlemmene i ansatteorganisasjoner for offentlig ansatte tas ut i streik hvis ikke partene kommer til enighet. Blant disse er 1850 medlemmer i Yngre Læger og Overlægeforeningen. Det er varslet streikeuttak på alle anestesi- og radiologiavdelinger.

Camilla Noelle Rathcke er leder i Yngre læger, Ylfs danske søsterorganisasjon, og forteller hva konflikten handler om:

-De siste årene har det vært dårlig samarbeidsklima mellom arbeidsgiver- og ansattorganisasjonene. Arbeidstakerne føler det utøves en arroganse overfor deres innsats og engasjement, og at man blir tatt for gitt.

Det er forhandlingsfelleskapet for alle offentlige ansatte som har varslet streik. Årsaken er at det ikke har vært mulig å oppnå enighet på noen av forhandlingsområdene vi er uenig om:

1. Lønn og lønnsutvikling
2. Betalt spisepause
3. Lærernes arbeidstid og forhandlingsmodellen for arbeidstid

I Norge blir lønnsrammen for ansatte i offentlig sektor satt ut ifra hvor mye ansatte i bedrifter utsatt for internasjonal konkurranse, de såkalte frontfagene, får. I Danmark har statsansatte tradisjonelt forhandlet først.

Det er oppsving og vekst i Danmark nå, og de offentlige ansattorganisasjonene ønsker å følge med i denne veksten ved å avtale en lønnstigning som er tilsvarende den lønnsutvikling som er i det private arbeidsmarkedet. 

Arbeidsgiver derimot, mener offentlig ansatte etter finanskrisen har blitt lønnsførende. Derfor mener de at offentlig ansatte skal ha dårlige lønnsvekst enn i det private arbeidsmarkedet og kun en smule bedre enn inflasjonen. 

Rathcke utdyper: -Striden står både om hvorvidt vi som offentlig ansatte «skylder» - dvs. får for mye i lønn, hvordan vi skal reguleres i lønn i forhold til det private arbeidsmarked, og om hvor mye vi skal stige i lønn.

I Danmark har offentlig ansatte siden 1921 fått betalt spisepause. Denne ordningen har også arbeidsgiver anerkjent flere ganger. Det siste året har Finansdepartementet plutselig hevdet at dette ikke lå i noen avtale, men en kutyme de kan fratre dersom de ønsker.

-Dette er vi klart uenig i, og har nå stilt krav om at vi får det presisert svart på hvitt i overenskomstene. Det virker å føres en stram utgiftspolitikk i offentlig sektor, hvor man nå har underbudsjettert, og går inn i forhandlinger med en forventing om å spare penger på arbeidstakernes bekostning, forklarer Rathcke.

For å understreke hvor stor effekt dette har fastslår Yngre læger lederen at den betalte spisepausen har en verdi på mer enn 7 % av total lønn. Dette tilsvarer 20 mrd danske kroner. Som et resultat vil arbeidsdagen bli en halvtime lenger for samme lønn.

Det siste konflikttemaet er lærernes arbeidstid. -Det handler egentlig ikke så mye om deres arbeidstid, men om den danske modellen, hvor arbeidslivets parter, arbeidsgiver og arbeidstaker, avtaler lønn og vilkår med hverandre. 

I 2013 var det en konflikt om lærernes arbeidstid. Arbeidsgiver hadde noen krav vedrørende arbeidstiden, men ønsket ikke å diskutere kravene. Det endte med lockout av lærerne og ingen undervisning i skolen i hele april 2013.

Kort tid etter kom regjerningen med et «lovindgrep» som tilsvarte arbeidsgivers krav. Loven passet inn i en skolereform som den sittende regjering ville ha gjennom. Lærerne har senere forsøkt å forhandle om arbeidstiden både i 2015 og i 2018 uten at arbeidsgiver har vært interessert i å diskutere dette. 

-At arbeidstid er lovbestemt passer ikke med modellen vi har i Danmark, hvor man avtaler slikt mellom to parter – og kan det skje med lærerne, når det passer arbeidsgiver og politikerne, så kan det skje med oss alle, advarer lederen for Yngre læger.

Mens Akademikerstreiken i norske sykehus i 2016 handlet om legers arbeidstid, og rett til vaktfritak i siste trimester for gravide leger, berører konflikten i Danmark alle offentlig ansatte. -Vi er mange som står sammen om de samme konflikttemaene. Det er lettere å oppnå solidaritet på tvers, selv om ikke alt omhandler alle. Lønn derimot omhandler alle, forklarer Rathcke.

For Yngre Læger og Overlægeforeningen har det også vært forhandlinger, men så lenge de store temaene ikke er avklart, vil man ikke komme i mål. Som forventet har arbeidsgiver, i dette tilfellet regionene, kommet med vide krav som handler om mest mulig fleksibilitet og mobilitet fra legene. 

Rathcke forteller om stor aktivitet i arbeidstakerorganisasjonene. AC (Akademikerne), LO og FTF har jobbet på spreng, først og fremst med tanke på forhandlingene i seg selv, men også med konfliktberedskap. Arbeidsgiversiden på sin side har kommet med et lockoutvarsel som er 5 til 6 ganger større enn streikeuttaket og vil for alle praktiske formål lamme Danmark.

-I alt er 9000 leger blitt tatt ut til lockout – alle de store universitetssykehusene i deres helhet. Det er så omfattende at vi ikke vet om vi har nok tid til å bli ferdig med planlegging av nødberedskap før en evt lockout trår i kraft.

Men kampen er vel verd å ta og lærernes arbeidstid er det mest kritiske konfliktområdet, forklarer Rathcke. -Hvis man ikke får gjort deres arbeidstid avtalebasert så vil forhandlingsmodellen vår bli sterkt utfordret. Dette kan skape uro i lang tid inn i regjering og folketing, både mtp samarbeid og forhandling fremover, og uro i arbeidsmarkedet – både det offentlige og private.

Yngre legers forening i Norge stiller seg solidarisk bak kravene fra arbeidstakerorganisasjonene som representerer offentlig ansatte i Danmark og ønsker lykke til med forhandlinger og evt konflikt!