Hvis du noen gang føler deg ensom kan du tenke på at du har ti ganger flere bakterielle celler i tarmen enn egne kjerneholdige celler. Og basiluskene er ikke bare der for å gjøre deg ~0,2 kg tyngre. Flere og flere lidelser knyttes til tarmmikrobiotaen og dens samspill med vårt immunapparat og fysiologi (diabetes, nevrologiske sykdommer, autoimmunitet, IBD, leversykdommer m.m.).
Nyheter > Aktuelt
En ny artikkel publisert i Gut foreslår at forstyrrelser i tarmmikrobiotaen kan spille en rolle i både den akutte alvorligheten av Covid-19 og persisterende symptomer etter infeksjon.
I klinikken er allerede fekal mikrobiota-transplantasjon (FMT) etablert behandling for Clostridioides difficile-colitt. Men hva om vi kunne modulere sykdomsforløpet til Covid-19 via tarmen? Resultatene fra en ny forskningsartikkel kan tyde på nettopp dette.
Hvis du bli syk av SARS-CoV-2 har man sett at ditt eget kjære immunsystem kan vende seg mot deg og forverre sykdommen. En dysregulert og skadelig immunrespons som noen ganger kan bli så voldsom (cytokinstorm) at den i ytterste konsekvens kan lede til multiorgansvikt. Men hva har dette med tarmen å gjøre?
For det første, SARS-CoV-2 kan tas opp av og replikeres i enterocyttene og virus-RNA skilles ut i avføringen. For det andre, tarmmikrobiotaen i Covid-19 skiller seg fra friske. For det tredje, har man sett at tarmmikrobiotaen påvirker og regulerer produksjonen av cytokiner og dermed hvordan kroppen responderer på sykdom.
Tarmmikrobiotaen assosierer med alvorligheten av Covid-19
I en gruppe på 100 Covid-19-pasienter var det første interessante funnet at mikrobiotakomposisjonen assosierte og grupperte seg med alvorlighetsgraden av infeksjonen (mild, moderat, alvorlig eller kritisk).
Basert på pasientenes blodprøver så de at nivåene av cytokiner og andre inflammatoriske markører økte parallelt med mikrobiota-gruppene med mer alvorlig sykdom. Da de så nærmere på spesifikke arter, fant de at kjente immunmodulerende bakterier - f.eks. F. prausnitzii - hadde lavere forekomst hos de med alvorlig sykdom, også etter justering for antibiotika-bruk. Flere av dem korrelerte også med proinflammatoriske cytokiner.
Spennende nok foreslår disse funnene at tarmmikrobiotaen kan være med å styre hvor syke vi blir av Covid-19!
Tarmdysbiosen vedvarte etter pasientene var friske fra infeksjonen
Mange pasienter plages også etter infeksjonen er over med eksempelvis fatigue og dyspné. Noen utvikler inflammatoriske syndromer (f.eks. MIS-C hos barn). Da de undersøkte tarmmikrobiomet hos pasientene opptil 30 dager etter eliminasjon av SARS-CoV-2, var det fortsatt signifikant forskjellig fra kontrollene. Basert på ovenstående, foreslår forskerne at såkalt tarmdysbiose kan bidra til disse problemene.
Selv om man støter på et høna-eller-egget-problem i slike studier, bidrar studien til flere spennende hypoteser med biologiske forklaringsmodeller: 1) Kan tap av immunomodulatoriske bakterier forverre sykdommen? 2) Kan disse vedvarende forandringene bidra til post-Covid-19-lidelser, som MIS-C? 3) Og kanskje mest spennende, bør vi undersøke om mikrobiota-rettet behandling (e.g. FMT) kan hjelpe utvalgte pasienter med Covid-19? Det vil tiden vise. Dersom du ikke er overbevist, husk at det er fortsatt et vell av andre grunner til å spise sunt og mate mikrobiotaen din!
Utvalgte milepæler innen mikrobiota-forskning
- 1996: Sekvenseringsbaserte metoder etableres for å karakterisere tarm-mikrobiotaen.
- 2003: Man begynner å undersøke andre mikrober enn bakterier (vira, fungi og arkebakterier).
- 2004: Forståelse for at bakteriene er en integrert og symbiotisk del av immunsystemet vårt.
- 2005: "Mate mikrobiotaen". Dietten har betydning for komposisjon og funksjonell kapasitet til mikrobiotaen.
- 2006: Fenotyper (e.g. fedme og metabolsk sykdom) er overførbare mellom individer, dersom man transplanterer avføring.
- 2010: Antiobiotika har en profund og trolig skadelig påvirkning på tarm-mikrobiotaen og vertshelsen.
- 2010: Bioinformatiske metoder (e.g. QIIME) gjør oss i stand til å analysere enorme mengder sekvenseringsdata på en effektiv måte.
- 2012: "Gut-brain-axis". Flere studier på mus viser at mikrobiotaen er istand til å påvirke ting som adferd og gen-ekspresjon i hjerne.
- 2013: Mikrobielle fettsyrer (SCFA) gir produksjon av regulatoriske T-celler (sentrale i immunssystemets homeostase).
- 2015: Vanlige legemidler påvirker tarm-mikrobiotaens komposisjon, som igjen kan virke inn på helsen vår.
- 2018: Tarm-mikrobiotaen påvirker melanom-pasienters respons til immunterapi.
Kilde: Nature, "Milestones in human microbiota research"
Referanser
- Yeoh YK, Zuo T, Lui GC-Y, Zhang F, Liu Q, Li AY, Chung AC, et al. Gut microbiota composition reflects disease severity and dysfunctional immune responses in patients with COVID-19. Gut 2021;70:698-706.
- Schirmer M, Smeekens SP, Vlamakis H, Jaeger M, Oosting M, Franzosa EA, Horst RT, et al. Linking the Human Gut Microbiome to Inflammatory Cytokine Production Capacity. Cell 2016;167:1897.
- Lamers MM, Beumer J, van der Vaart J, Knoops K, Puschhof J, Breugem TI, Ravelli RBG, et al. SARS-CoV-2 productively infects human gut enterocytes. Science 2020;369:50-54.
- Fan Y, Pedersen O. Gut microbiota in human metabolic health and disease. Nat Rev Microbiol 2020.
- Kummen M, Hov JR. The gut microbial influence on cholestatic liver disease. Liver Int 2019;39:1186-1196.
Kommentarer