Nyheter > Aktuelt

Erythema migrans, passkrise, solbrenthet og vibrio-infeksjoner i Oslofjorden - endelig er sommeren her. Av de tryggere sommeraktiviteter hører en god bok til. LIS i anestesi Markus Heiskanen og redaktør Mikal Jacob Hole har laget en resept på et knippe fantastiske bøker - av eller om leger - for doktoren som behøver åndelig resuscitering.

#

Mika Waltari: "Egypteren Sinuhe" (1945)

En klassiker som ble publisert ved krigens slutt i 1945. Denne boken er en en fascinerende skildring av en avglemt æra: Egypt fra det 14. århundre før Kristus. Historien fokuserer rundt legen Sinuhe, som blir den personlige legen til faraoen Akhnaton.

Dette bygger seg videre til en fengslende historie om oldtidens Egypt og menneskets feilbarlighet, iblandet sprudlende humor og dype tragedier. Fantastiske karakterer, en fantastisk setting og tvers gjennom en fantastisk bok som alle med den minste interesse for oldtiden eller medisinsk historie bør lese!

Per Olov Enquist: "Livlegens besøk" (1999)

"Den 5. april 1768 ble Johann Friedrich Struensee ansatt som den danske kong Christian VII sin livlege, og fire år senere ble han henrettet". Hvis du likte filmen "En kongelig affære" med Mads Mikkelsen mistenker jeg Enquist sin bok om doktor Struensee slår an. Den danske legen og opplysningsmannen Johan F. Struensee var Danmarks egentlig makthaver i flere år grunnet sin enorme innflytelse over den svekkede kong Christian VII. På den tiden avskaffet han blant annet sensur og gjennomførte flere reformer i opplysningstidens ånd - helt til utfallet ble fatalt for legen.

Jeg slukte Enquists bok rått. Særlig hjerteskjærende var hans dyptpløyende skrivning omkring hoffets martring av unge Christian VII, som bare skulle brytes ned. Målet var å skape et maktvakuum slik at taburettene kunne styre Danmark med jernhånd for egen vinning.

A.J. Cronin: "The Citadel" (1937)

En britisk klassiker fra legen Archibald Joseph Cronin (1896-1981) som i ettertiden har fått delvis ære for grunnleggelsen av det britiske offentlige helsevesent (NHS). Vi følger protagonisten Andrew Manson - i denne halvveis selvbiografiske boken - på hans reise fra ung idealistisk lege i et fattig Walisisk gruvesamfunn til hans allmennpraksis som tjente kun ett formål - profitt. Leseren får også ta del i en shakespearisk kjærlighetshistorie, men uten å røpe mer anbefaler vi denne boken på det varmeste. Boken er vanskelig å legge fra seg, og du ender kanskje opp med en liten tåre i øyekroken og noen tanker om legegjerningen til veien videre.

Harold Ellis: "The Cambridge Illustrated History of Surgery" (2009)

For den historieinteresserte lege eller kirurg! Harold Ellis (1926-) er pensjonert kirurg og professor emeritus i kirurg ved University of London, og har skrevet dette lettleselige og engasjerende verket om kirurgiens historie på omlag 250 sider. Når ble første appendektomi eller colonreseksjon gjort og av hvem? Hvilke tanker gjorde Theodor Billroth seg før den første ventrikkelreseksjon? Ellis holder en leken stil og fletter leilighetsvis inn egne erfaringer som ung medisinerstudent på 40-tallet. Dette er muligheten for deg som vil komme solbrun tilbake på jobb og irritere operasjonssykepleieren med en anekdote om hvorfor peang egentlig skrives Péan etter den franske kirurgen Jules Péan.

"No insurmountable obstacles to partial excision of the stomach exist either on anatomical, physiological or operative grounds. It must succed".

-Theodor Billroth-

Anton Tsjekhov: "Sjette avdeling" (novelle, 1892)

Anton Tsjekhov er selvsagt kjent som en stor dramatiker og novellist - men han var òg lege. "Sjette avdeling" er en sterk historie om legen Andrej Jefimytsj som helst unngår pasienter og bruker halve gasjen sin på bøker. Jefimytsj betrakter livet som en grusom og forgjengelig gave. Vi er skjenket fornuften - det største av alt - men til sist ender vi alle opp som jord og leire i bane rundt sola. Lykke er en indre sinnstilstand vi kun får tilgang til ad fornuften, om du er en pasient på et kaldt og skittent galehus eller sitter i en lun stue er fullstendig likegyldig. Når Jefimytsj forsøker å overbevise en pasient med forfølgelsesvannvidd om dette, bærer det galt av sted

Tsjekhovs beskrivelser av datidens helsevesen er grufulle og hans refleksjoner rundt kapitulasjon til tingenes tilstand fortsatt relevante idag.

Zachary Cope: "Copes Early Diagnosis of the Acute Abdomen, 22nd edition" – revidert av William Silen

Er du vordende LIS1, eller har du planer om å bli kirurg, allmennlege eller gynekolog? Da kan du dra god nytte av denne boken! Opprinnelig skrevet av én av kirurgiens store pionerer, Dr. Zachary Cope (1881-1974), har den siden 1980 blitt revidert av Professor William Silen ved Harvard Medical School.

Den gir en god gjennomgang av ulike årsaker til akutt abdomen, med fokus på klinikk og rask og effektiv differensialdiagnostikk. I tillegg er det flere seksjoner hvor en følger en erfaren kirurgs betraktninger om egen og pasienters sykdom, med detaljerte beskrivelser av sykdomsforløp og utvikling av symptombildet.

Boken er en flott introduksjon for om temaet akutt abdomen for alle leger som kommer i kontakt med denne pasientgruppen. I en verden hvor den kliniske diagnostikkens kunst er i ferd med å svinne hen fungere boken som et anker til medisinens opprinnelse, og innholdet er (nesten) like relevant og nyttig i dag som da boken først ble publisert i 1921.

Albert Camus: "Pesten" (1947)

Da pandemien brøt ut klatret Camus' mesterverk opp på bestselgerlistene. Men er det noe vits å lese dette magnum opus nå som SARS-CoV-2 har krøpet tilbake i flaggermusene, spør du? Ja selvsagt, svarer vi - apekoppene er jo på vei. Boken trenger knapt en introduksjon, men det får så være.

Doktor Rieux befinner seg i en Nord-Afrikansk by hvor en forferdelig byllepest bryter ut. Hvileløst kjemper han mot pestens lidelser og borgernes nød, men hvor mye kan han egentlig gjøre annet enn å observere at likhuset fylles opp. "Pesten" må nærmest regnes som pensum for medisinerstudenter og leger, og er en påminner om en av menneskehetens største svøper - infeksjonssykdommer - og maktesløsheten vi har hatt overfor den.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer