Basale ferdigheter er overførbar kompetanse

Spesialistutdanningen av leger i Norge ble lagt om i 2019. LIS1 var allerede innført som erstatning for turnustjenesten, men fra og med 1. mars ble den nye spesialistforskriften gjeldende og LIS1-tjenesten fullt og helt inkludert som en del av spesialistutdanningen av leger. Frem til da kunne leger utdannet i et annet EØS-land med tjeneste lignende LIS1-tjenesten få denne godskrevet som basistjeneste og starte direkte i videre spesialistutdanning i Norge. Fra og med 1.mars 2019 godkjente ikke helsemyndighetene dette. Til tross for at det eneste som var endret fra dagen før var datoen.

Konsekvensen av at LIS1 ble inkludert fullt ut i spesialistutdanningen, er at det kom inn et rekkefølgekrav: Norsk LIS1 må gjennomføres før man kan fortsette spesialistutdanningen for å bli allmennlege, røntgenlege, psykiater, gynekolog eller hva man måtte ønske. Også for leger som har startet videreutdanningen etter gjennomført grunnutdanning i utlandet. Noen læringsmål i del 1 kan kanskje godskrives og tiden kortes noe ned, men bare unntaksvis slipper leger fra utlandet å gjennomføre LIS1 først – selv med mange års erfaring som lege i bagasjen. Bakgrunnen for dette er helsemyndighetenes fortolkning og praktisering av et regelverk i EU som kalles yrkeskvalifikasjons-direktivet, og hvordan utdanningen er organisert i ulike land avgjør hva som er overførbart.

Men overordnet dette er likevel EØS-rettens bestemmelser om fri bevegelighet mellom EØS-land.

Den nye tidsregningen har medført vesentlig ulempe for en stor gruppe leger. De fleste av disse er nordmenn utdannet i Danmark, med et klart og tydelig ønske om å jobbe i Norge. De har gjennomført klinisk basisutdannelse (KBU) i 12 måneder i Danmark, etter grunnutdanningen, og tilegnet seg basale kliniske ferdigheter som et grunnlag for videre spesialistutdanning. I stedet for at de tas imot og anerkjennes for den kompetansen de har, har de i flere år blitt tvunget til å gjennomføre hele LIS1-tjenesten på nytt – 18 nye måneder med basal, grunnleggende tjeneste hvis formål er akkurat det samme som KBU: Å gi en god start på legelivet med tilpasset tjeneste for å sikre basale kliniske ferdigheter og bli klar for videre spesialistutdanning.

Spesialistutdanningen i Norge baserer seg på prinsippet om kompetansebasert medisinsk utdannelse. Et flott begrep, som bak fasaden enkelt og greit handler om at kompetanse fortløpende skal vurderes og godkjennes, fra første dag. Vi skal ikke lenger måles bare på hva vi har gjort; hva vi kan skal vektes tyngre. Det fremstår da smått absurd at kompetansen leger i Danmark har tilegnet seg i legejobber ikke blir verdsatt som opparbeidet kompetanse. Så ulikt er det ikke å vurdere pasienter med svimmelhet, magesmerter eller beinbrudd, eller gi informasjon om diagnoser og behandlingsplaner i Danmark og Norge. Dette er basale ferdigheter og kompetansen er overførbar.

Årsaken til at problemet har oppstått for danskutdannede leger er at norske myndigheter vurderer formaliteter om hvordan KBU er registrert i den danske videreutdanningen foran det reelle innholdet. Det er det ikke anledning til. EØS-retten pålegger norske myndigheter å vurdere legenes opparbeidede kompetanse opp mot norske kompetansekrav i LIS1. Norske myndigheter har valgt å ikke gjøre det. Dermed følges heller ikke prinsippet om kompetansebasert medisinsk utdannelse for denne gruppen leger. I stedet må legene gjennomføre full LIS1-tjeneste på nytt. De sendes inn i en LIS1-kø som allerede er for lang, og med hard konkurranse om de stillingene som er tilgjengelige. Men legene fra Danmark får LIS1-stilling, de er overkvalifiserte og ettertraktede for slike 18-måneders introstillinger. Igjen står ferdigutdannede leger som trenger denne tjenesten - og må vente.

På den andre siden av LIS1-tjenesten er det økende behov for leger i sykehusene og på fastlegekontorene. I påvente av LIS1-stilling ansettes nyutdannede leger til å jobbe i stillinger ment for mer kvalifiserte leger, fordi sykehusene sliter med å fylle disse stillingene, og legene håper å stille sterkere i konkurransen om LIS1-stilling i neste runde. Samtidig går leger med gjennomført KBU i LIS1-stillinger. Gjerne med den nyutdannede legen uten LIS1 som bakvakt. Fullstendig motsatt av slik det burde være.

Legeforeningen har i mange år hatt dialog med norske myndigheter om problemene det nye regelverket har skapt for leger utdannet i Danmark. Inntrykket vårt er at det har vært politisk ønske om å finne en løsning på dette, men rigid regeltolkning fra myndighetene har gjort det umulig. Vel og merke er det laget en middelvei der man nå slipper å gjennomføre KBU, men kan starte direkte i LIS1 i Norge etter dansk grunnutdanning, med de begrensninger det likevel kan gi legene. Og det løser ikke problemet for de som har kommet lenger i spesialistutdanningen i Danmark eller de som har gjennomført KBU før eller etter at denne ordningen kom på plass.

Hvert år starter omtrent 50 nye norske studenter på medisinstudiet i Danmark. Historiene om danskutdannede leger som har gjennomført KBU og til og med startet spesialistutdanningen i Danmark, og ønsker seg til Norge, men som har sluttet, flyttet og gitt opp har vært mange. Og de er alle eksempler på urimelig regelrytteri. Konsekvensen er at vi mister en rekke kompetente leger som kunne ha bidratt til å løse den rekrutteringskrisen vi har i helsetjenesten nå. Det er unødvendig. I stedet fortsetter vi å løse bemanningsutfordringene med LIS1-ventere, dyr innleie av vikarer eller en økende import av spesialister fra andre land. Slik kan vi ikke fortsette.

Det er krise i helsetjenesten. Vi mangler helsepersonell og budsjettene blir strammere år for år. At vi har råd til å la være å bruke kompetente leger på riktig plass i helsetjenesten slik situasjonen er i sykehusene og kommunene er en gåte. Det er urimelig at vi pålegger kompetente leger å lære å være leger på nytt. Og ikke minst mener vi norske myndigheters praksis er i strid med EØS-retten: Legene har rett til å få en konkret vurdering av sin kompetanse opp mot læringsmålene i spesialistutdanningens første del.

Det er ingen vei utenom at dette nå må avklares rettslig.