Ammefri i kommunetjenesten

Rett til ammefri følger av både arbeidsmiljøloven og av tariffavtalte bestemmelser. De tariffavtalte bestemmelsene er en utvidelse av de rettighetene som følger av arbeidsmiljøloven.

Det er for det første slik at man som arbeidstaker har en ubetinget rett til den fri som er nødvendig på grunn av amming. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 12-8 (1), som lyder:

"Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag."

Det er altså slik at man har rett på fri dersom det foreligger et behov for å amme. Bestemmelsen angir ingen "fasit" for hvordan dette skal tas ut – det som angis er kun eksempler. Det er imidlertid ikke slik at bestemmelsen gir en rett til lønnet ammefri. Det er det arbeidsmiljøloven § 12-8 (2) som gjør. Denne lyder:

"Kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer."

Den lovfestede retten til lønnet ammefri er altså begrenset til én time per arbeidsdag med avtalt arbeidstid sju timer eller mer. Enhver arbeidstaker omfattes av dette reglementet, og selv om leger er unntatt arbeidsmiljøloven på punkter som omhandler arbeidstider, så er de omfattet av paragrafen om ammefri.

Som nevnt ovenfor er det slik at de tariffavtalte bestemmelsene er en utvidelse av de rettighetene som følger av arbeidsmiljøloven.

For KS gjelder av hovedtariffavtalen, kapittel 1 § 8 punkt 8.3.4 (2):

«Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilte behov hos barnet gis fri med lønn også utover barnets første leveår».

Som ansatt i KS-området er det altså slik at man har rett på fri med lønn i inntil 2 timer per arbeidsdag – ikke én time, som er den lovbestemte retten. Denne retten gjelder kun i barnets første leveår. Det kreves særskilte behov for å få lønnet fri utover dette.

Dette er en endring fra tidligere tariffavtale hvor man fikk lønn også for amming av barn utover et år. Arbeidsgiver kan be om dokumentasjon på at amming fremdeles pågår utover 9 måneder post partum. Denne kan utstedes av både lege og helsesykepleier. Det kan imidlertid ikke foretas noen prøving av om amming er til barnets fordel, eller om det av andre årsaker er nødvendig at barnet ammes. (1)

Videre vil det være behov for ytterliggere dokumentasjon dersom man skal ha rett på lønnet ammefri utover 1 år. Som akseptert grunn nevnes blant annet amming av premature barn, men andre årsaker vil også kunne være gyldig grunn. Det er viktig å bemerke seg her at dette ikke innskrenker rettigheten til ammefri utover barnets første leveår, men man har da ikke nødvendigvis rett på betaling og vil ta ut ammefri som ulønnet permisjon. Det er ingen øvre grense for barnets alder i forhold til retten til ulønnet ammefri. Verdens Helseorganisasjon anbefaler amming av barnet til det er to år. Også Helsedirektoratet anbefaler amming i barnets første leveår og gjerne lenger (3).

KS sin hovedtariffavtale omfatter blant annet LIS1 i distrikt, og for disse gjelder akkurat samme rettigheter som for andre arbeidstakere i KS hva angår ammefri med tanke på antall timer og lønn.

Når det gjelder fraværsregler for LIS1 i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er det viktig å merke seg at man teller fravær i dager, og ikke i prosenter slik man gjør for resterende spesialiseringsløp. Dette følger av spesialistforskriften § 31 fjerde ledd bokstav b og departementets kommentarer til bestemmelsen (2). Fravær utover det spesialistforskriften § 31 regulerer vil kunne føre til resttjeneste. Spørsmålet er hvordan timene man tar ut med ammefri vurderes etter disse bestemmelsene.

Praksisen fra Helsedirektoratet er at ammefri ikke trenger å gi resttjeneste for de LIS1 som ligger godt an når det gjelder oppnåelse av læringsmål. 2 timer ammefri per dag kan regnes som kortvarig fravær som ikke trenger å føres opp som fravær.

Det kan likevel være en fordel å holde oversikt over de timene med ammefri man tar ut. Dersom man ser at man ikke vil kunne oppnå alle læringsmål grunnet fravær for ammefri, vil man ha en oversikt for å regne ut den forlengede tjenesten. Man teller da time for time, og forlenger tjenesten deretter.

Det følger av spesialistforskriften § 26 at vurdering av oppnådde læringsmål er utdanningsvirksomhetens ansvar, som må sørge for at det er gode systemer for vurdering av oppnådde læringsmål. Ansvaret for vurderingen ligger hos utdanningsvirksomhetens ledelse og kan ikke delegeres.

I praksis vil det ofte være slik at den som vil være best i stand til å vurdere om læringsmålene er oppnådd, vil være oppnevnt veileder for legen og den eller de som har deltatt i supervisjonen. Det skal derfor innhentes anbefalinger fra veileder og minst en av dem som har deltatt i supervisjonen. Supervisørene har dermed en viktig rolle også i å vurdere legen i konkrete arbeidssituasjoner.