Adventskalender: Opplæring

I løpet av et langt legeliv er vi nye mange ganger. Både når vi jobber med lisens, som LIS1, når vi begynner som LIS2/3, hver gang vi roterer i spesialistutdanningen, og når vi etter hvert blir ferdige spesialister og får nye jobber. Felles er at hver gang vi bytter jobb eller får en ny rolle må vi lære oss nye ting – både fag, oppgaver og rutiner.

Skal vi kunne utføre arbeidsoppgaver og ivareta ansvaret vårt for pasientbehandlingen på en forsvarlig måte, trenger vi opplæring i arbeidssituasjonen vår. Opplæring er noe annet enn spesialistutdanning, eller etterutdanning. Opplæring handler om at vi skal sikres nødvendig kompetanse til å utføre de oppgavene arbeidsgiver tildeler oss, og at arbeidsgiver også skal sikre seg at vi har den nødvendige kompetansen.

God opplæring skaper også trygghet. Vi vet at det er en del vi ikke sikkert kan vite i yrket vårt. Men med god opplæring, og oppfølging, blir noe av usikkerheten vi kan kjenne på litt mindre. Gode rutiner for opplæring gjør det også enklere å spørre om det vi lurer på senere. God opplæring kan dermed bidra til å både redusere arbeidsbelastning, og gjøre det enklere for oss å stå tryggere i usikkerheten.

Arbeidsmiljøloven beskriver tydelig at arbeidstakere skal gis tilstrekkelig opplæring i oppgaver og utstyr for å være i stand til å utføre arbeidet. Opplæring skal også gis ved endringer i oppgaver og omorganisering. Arbeidsmiljøloven stiller samtidig krav om at ansatte skal gis mulighet til faglig utvikling, og at oppgaver man settes til skal tilpasses vår kompetanse og våre ferdigheter. Det er like regler for fast ansatte og vikarer.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten gir blant annet en virksomhet (sykehus) ansvar for å kjenne til ansattes kompetanse, ha planer for nødvendig kompetanse, hvordan risiko kan reduseres og at alle gis nødvendig opplæring og etterutdanning. Den stiller også krav om at det foreligger rutiner for kompetanseheving.

I bestemmelsene om opplæring blir god opplæring kjennetegnet ved bruk av opplæringsplaner,funksjonsbeskrivelser og faglige prosedyrer. Opplæringen må inneholde både demonstrasjon, at man får prøveselv og at den kan gjentas. Den skal omfatte både praktiske oppgaver, ulike systemer, utstyr, rutiner og HMS.

Opplæring bør være forutsigbar. Den bør starte tidlig og det må være kjent hvem som utfører den og når det skjer.Den skal være tilpasset den enkeltes kompetanse. Det bør foreligge oversikt over oppgaver og nødvendig kompetanse for disse. Medvirkning og bruk av avvikssystemet for forbedring er viktig.

Ansvaret for opplæringen ligger hos arbeidsgiver, både planleggingen, tilretteleggingen og gjennomføringen. Opplæringen skal være betalt, og den skal fortrinnsvis skje i arbeidstiden. Som ansatte har vi plikt til å møte opp og bruke mulighetene vi gis til å lære, og å spørre. Vi er også pliktig å gi beskjed hvis vi ikke har tilstrekkelig kompetanse til arbeidet, for å ivareta pasientsikkerheten. Vi må også ta ansvar for å holde oss faglig oppdatert.

God opplæring gir tryggere ansatte, mindre medisinske feil, raskere progresjon og bedre motivasjon. Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har fine nettsider med mye nyttig informasjon for arbeidstakere. Sjekk ut sidene deres!