Adventskalender: Ammefri

I et legeliv er det en kort stund den enkelte ammer, men tiden er viktig for den enkelte og det skjer i en fase i livet når mange kjenner seg sårbare. Barna er også yngre nå enn for noen år siden når mor kommer tilbake til jobb. Ingen barn eller foreldre er like, og det er individuell variasjon i hvor mye og hvor lenge den enkelte ammer.

Ammefri er regulert i arbeidsmiljøloven, tariffavtalen og i likestillings- og diskrimineringsloven. Lover og regler gir overordnede rammer. Det viktigste for at ammefri skal fungere bra for både barnet, mor og arbeidsplassen, og at man skal finne passende ordninger, er likevel god dialog mellom legen og arbeidsgiver. Gode planer og forutsigbarhet er viktig både for den ansatte og arbeidsgiver. Det er samtidig helt naturlig at ammebehovet endres etter hvert som barnet blir eldre, og da må også tilretteleggingen og planer kunne endres.

Tilrettelegging for ammefri skal ta utgangspunkt i barnets, og dermed kvinnens, behov. Tiden man får avsatt til amming skal utelukkende brukes til dette, eller til pumping. Det er ikke tid som kan spares opp eller tas igjen senere. Ammefri er heller ikke reduksjon i arbeidstid og manglende uttak av ammefri gir ikke rett til overtidsbetaling. Ammefri gir vanligvis ikke fratrekk i utdanningstid for LIS-leger, heller ikke for LIS1.

Arbeidsmiljøloven gir rett til det antallet timer fri man trenger for å amme barnet sitt. Loven gir samtidig rett til en time lønnet ammefri per arbeidsdag. Det er altså ingen begrensning i hvor mye fri man kan få for å amme, men det er begrensning i hvor mye av dette som er lønnet. Arbeidstilsynet er tydelig på arbeidsgivers ansvar for å legge til rette for ammefri.

I Spektersykehusene har leger gjennom tariffavtalen rett til to timer lønnet ammefri per arbeidsdag. Legeforeningen og Spekter er samtidig enige om at to timer ikke nødvendigvis er maks ved lange arbeidsdager. Det er en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Enigheten betyr ikke at antallet timer nødvendigvis dobles ved en lang vakt, men at det oftest er riktig og nødvendig med noe mer enn to timer. Det er heller ingen begrensning i barnets alder.

I sykehusene tilhørende Virke (blant annet Diakonhjemmet og Haraldsplass) og i kommunene har man også rett til to timer lønnet ammefri per arbeidsdag. Etter barnets første leveår er det bare i særskilte tilfeller at man har rett til lønnet ammefri. Legeforeningen og Virke er samtidig enige om at det også er viktig å finne gode løsninger i det enkelte tilfellet og anerkjenne at det er ulike behov mellom ulike leger.

Både i Spekter- og Virkesykehusene har man rett til å få tilpasset arbeidsplan med maks 9 timer lange arbeidsdager den tiden man ammer, hvis man ønsker det. Det kan inkludere både dagtid og vaktarbeid. Merk at man da får betalt for tiden man jobber, og ikke kompensert for bortfall av arbeidstid.

Likestillings- og diskrimineringsloven fremsetter tydelig at amming, sammen med blant annet graviditet og foreldrepermisjon, ikke skal ha negativ påvirkning i et arbeidsforhold. Diskrimineringsvernet står sterkt, og gjelder alt fra ansettelser til innretning av arbeidsdagen. Manglende tilrettelegging for ammefri kan i noen tilfeller være indirekte diskriminering.

Behovet til den ammende skal ivaretas. Vi har alle samtidig et ansvar for å bidra til at dialogen om tilrettelegging blir konstruktiv, og at vi også er fleksible der det er mulig. En åpen dialog bidrar ofte til å finne gode løsninger. Del gjerne med hverandre gode eksempler for hvordan ammefri er gjennomført. Møter du utfordringer med ammefri og tilrettelegging? Ta kontakt med en tillitsvalgt eller jurist i Legeforeningen.

Les mer i vårt informasjonshefte om graviditet og amming.