13.33 arbeidstimer

Tekst: Hanne Lossius, LIS i anestesi på Voss sjukehus

Når jeg blir stor skal jeg bli anestesilege. Jeg har fullført seks år på medisinstudiet ved Universitetet i Bergen, en doktorgrad ved Universitetet i Tromsø og fikk min legelisens våren 2015. Jeg trodde da jeg var kvalifisert til å praktiskere som lege under veiledning av mer erfarne kollegaer. Jeg tok dessverre feil.

Noen skal nemlig telle alt jeg gjør. Og skal noen telle, må jeg loggføre. Og hvis jeg loggfører, må noen andre love på vegne av meg at det jeg loggfører er korrekt. Velkommen til et system blottet for tillit, logikk, fornuft, og enhver forkjemper av New Public Management våte drøm: Kompetanseportalen.

Det er ikke alltid eksakt vitenskap vi leger driver med, og alt vi gjør i løpet av en arbeidshverdag kan ikke nødvendigvis kvantifiseres i kolonner og tabeller. Likevel er avkrysning i Kompetanseportalen på intranettet en vesentlig del av min arbeidshverdag.

Her loggfører jeg dato og signatur for alle oppgaver jeg gjør på anestesiavdelingen i løpet av de fem årene jeg er under spesialisering.

Siden jeg foretrekker pasientarbeid fremfor papirarbeid, logger jeg meg som regel på kompetanseportalen etter arbeidstid. Hver dag møter jeg en liten sort kolibri. Den flagrer med vingene og varsler om at siden henger. Jeg bruker 32 sekunder på å loggføre narkosen jeg har styrt på operasjonsstue 4. Totalt skal jeg loggføre 1500 slike narkoser i Kompetanseportalen. 13.33 arbeidstimer brukes altså på å registrere narkosene alene. Tretten timer er ikke så mye, eller?

Nei da, det er ikke det. Men la oss se litt nærmere på regnestykket.

Disse 1500 narkosene registreres under hovedfanen Anestesiologi, undergruppe Anestesiformer, ny undergruppe anestesi og perioperativ medisin, ny undergruppe anestesi.

Henger du med?

Det er 135 undergrupper, hver med nye undergrupper som består av 2-8 punkt. Og hvert av disse enkeltpunktene kan igjen ha alt fra 1-1500 registreringer. Det er snakk om ukesvis av registrering.

Hver spinal, hver epidural, hvert kateter i en stor vene, hver hjertestans, hvert keisersnitt. Alt jeg gjør kysses av og loggføres med dato, for så å sendes til godkjenning hos «leder», «supervisør» eller «veileder». Her kan en plukke litt fritt, og det gjelder å velge seg en leder som godkjenner læringsmålene fortløpende.

I dag skal jeg ha medarbeidersamtale med min sjef. Den må forberedes i kompetanseportalen, men syv røde utropstegn varsler at dette ikke lar seg gjøre. Det holder ikke med kaffe på kontoret til sjefen - innhold, form, og varighet av samtalen skal inn i kompetanseportalen. Ellers har den aldri funnet sted.

Og hva er egentlig en supervisør? Jeg finner det ikke i ordlisten, men mistenker at det er snikinnført i vokabularet for at vi skal ha noen som tilser at vi er effektive, påser at driften ivaretas, og at vi krysser av alle våre feil på det grønne korset. Et grønt kryss for hver dag vi på avdelingen ikke har vært i nærheten av å gjøre en feil. Et gult kryss for nesten feil, og et rødt kryss for en faktisk feil. Alt samlet i et kors som henger på veggen. En nødvendighet for pasientsikkerheten.

Som anestesilege er det en del prosedyrer det er naturlig at man har utført en rekke ganger før man kan få sine spesialistpapirer fra norske helsemyndigheter. Det er jeg selvsagt helt enig i

Jeg er imidlertid litt usikker på om læringsmålet Kunnskapshåndtering med undergruppene - FKM-LM-32 Kunnskapssirkelen og FKM-LM-24 kjenne til kunnskapspyramiden, er noe jeg bør bruke tid på.

Vet supervisøren hva disse målene rommer? Aner ikke, svarer alle jeg spør på avdelingen i dag. Så jeg spør Google:

«Under veiledning kunne formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis, gjennomføre søk i relevante kilder, kritisk vurdere forskningsgrunnlaget ved hjelp av sjekkliste og bruke konklusjonene til å forbedre egen praksis (kunnskapssirkelen)».

«Kjenne til hvordan finne den mest pålitelige, relevante og kortfattede kunnskapen fra forskning (kunnskapspyramiden)».

Med andre ord det en offentlig ansatt lege gjør hver dag, hele tiden, når han eller hun er på jobb, og faktisk gjør sin egentlige jobb.

Læringsmålet FKM-LM-73 Egne Holdninger og verdier har flere underpunkter som jeg må utføre og loggføre før jeg får bli anestesilege

Mine egne holdninger og verdier skal kompetanse- og kvalitetssikres via undergruppene: administrasjons og ledelsekurs og regionalt kurs i systemforståelse, organsiasjonsutvikling og ledelse. To kurs som høres nokså like ut, men som jeg ikke helt vet hvor skal holdes, når skal holdes, og som jeg tør påstå er langt unna det jeg ville blandet inn under egne holdninger og verdier.

Av de hundrevis av e-læringskursene jeg skal ta for å bli anestesilege, må jeg innrømme at jeg trodde det var en dårlig spøk da jeg fikk påminnelse om at jeg måtte ta et sverdkurs (nei, det har ingenting med sverd å gjøre).

Det var dessverre heller ikke tull da jeg ble bedt om å ta et håndvaskkurset via intranett.

I det siste har jeg brukt en god del tid på å finne e-læringskurs om samvalg. Jeg vet egentlig ikke helt hva samvalg betyr, men igjen googler jeg meg frem til at «samvalg skal gi bedre beslutninger om helse. Samvalg skjer der pasient og behandler sammen blir enige om hvilke undersøkelser som skal velges», leser jeg på Helse Sør-Øst sine nettsider. Det finnes opplæring om samvalg for helsepersonell og en egen ressursside er under planlegging. Jeg kan nesten ikke vente på å at den skal ferdigstilles

Men før det skjer, skal jeg «delta i oppfølging av kvalitetsregister, kvalitetsindikatorer og pasientsikkerhetsprogram» (FKM –LM-32), skrive en «prosjektoppgave om kunnskap og forbedring» (FKM LM-33), «kommunisere om eget fag til andre» (FKM-LM-23), «utføre presentasjon på andre arenaer» (FKM-23). Det hele mens jeg påser at jeg «Formidler informasjon og blir forstått» (FKM-LM-22). For å nevne de første fem læringsmålene som lyser rødt (ikke fullført) mot meg

Hvis kolibrien slutter å flakse så fælt, blir jeg kanskje anestesilege tilslutt. I mellomtiden lover jeg å samvelge med pasientene mine og ikke bruke håndsprit andre steder enn på hendene.

Ps! Kollega, Anders Holen, har funnet samvalgskurset, og han skriver følgende: «Jeg har en kollega som fant E-læringskurset om samvalg. Der lærte man at pasienten ikke kunne få penicillin om de tidligere hadde fått anafylaksi, selv om de ønsket det. En oppgave: pølse gjorde deg fort mett, salat holdt deg mett lenger. Så skal man gjøre et valg basert på dette.»

Teksten ble først publisert på Hannes private facebookside og er gjengitt med tillatelse.