Legeforeningen er en profesjonsforening - hvorfor er det viktig?

Kjære kolleger.

Gratulerer med ny flott nettside!

Livet som lege er et liv fylt med det uventede - det som du ikke trodde skulle inntreffe og som det ikke går an å forberede seg til. Utallige møter med pasienter har lært meg at dagene ofte har en ny utfordring på lur. Jeg trodde jeg var vant med uvanlige hendelser og forberedt på det meste. Allikevel var det en overraskelse å bli invitert til å blogge for yngre sykehusleger.  Ikke er jeg ung, og ikke jobber jeg i sykehus. Og jeg driver ikke med fagforeningsarbeid.

 

Jeg driver med noe annet.

Det krever en forklaring.

Jeg har hele mitt yrkesaktive liv vært fastlege, inntil jeg for knapt et år siden ble valgt til å være leder av NFA - Norsk Forening for Allmennmedisin. Og det er her forklaring blir viktig. Legeforeningen er en sammensatt organisasjon med flere akser. NFA er en fagmedisinsk forening, det som noen kaller medisinske selskap, andre kaller for medisinske colleger. Vi er, sammen med norsk indremedisinsk forening, norsk psykiatrisk forening og til sammen 41 andre fagmedisinske foreninger en sentral del av den norske legeforening - vi utgjør den fagmedisinske aksen. Den norske legeforening er en profesjonsforening som har lykkes i å samle både fagforeningsdelen og den fagmedisinske delen under samme paraply.

Internasjonalt er dette en uvanlig organisering. I andre land er det vanlig at de fagmedisinske foreningene er enkeltstående foreninger med liten eller ingen kontakt med de andre fagmedisinske foreningene. De har knapt noen kontakt med yrkesforeningene. Selvstendige og enkeltstående medisinske selskaper kan fungere i de største landene der man har nok medlemmer til å skape styrke og gjennomføringsevne. I mindre land er det ofte bare er en liten del av legekorpset som er medlemmer av en fagmedisinsk forening. De fagmedisinske foreningene som står alene er svake med begrenset kontakt og innflytelse på myndigheter og andre organisasjoner.  Jeg var nylig på et møte med lederne for de andre allmennmedisinske fagmedisinske foreningene i Norden. Det er ingen tvil om at vi i Norge har den sterkeste fagmedisinske foreningen og er en sterkere premissleverandør. Vi blir invitert inn i flere prosesser med myndighetene enn våre kolleger i de andre landene.

Obligatorisk medlemskap i en fagmedisinsk forening bidrar til det store faglige engasjement som vi opplever i Norge. Et faglig engasjert og høyt kompetent legekorps er viktig. Ikke bare for legene selv, men for pasienter, myndigheter og samfunnet. Det er et sterkt behov for en kompetent myndighetsuavhengig premissleverandør for å få en god utvikling av helsevesenet. Jeg synes dette er tydeligere nå enn det har vært tidligere - og jeg opplever at vi i den fagmedisinske aksen får  gjennomslag for våre saker.

De sentrale helsemyndighetene har de siste 15-20 årene hatt en enorm vekst. Med så mange hardtarbeidende og velmenende, flinke mennesker, skulle man tro at det er mindre viktig med et faglig engasjement fra utsiden. Jeg opplever at det motsatte er tilfelle.

Spesialistutdanningen er et godt eksempel. De første forslagene til en ny spesialistutdanning viste at myndighetene ikke alltid har faglig utvikling og den beste utdanningen som sitt primære mål. De ønsket en regionalisert spesialistutdanning på arbeidsgivernes premisser. der man kunne utdanne spesialister tilpasset “lokale behov”. En slik utvikling kunne medføre at pasienter i Tromsø ville møte en annen kompetanse enn de som behandles i Oslo. I den modellen man nå har landet på - etter massivt press fra både oss i de fagmedisinske foreningene og fra yrkesforeningsdelen i Legeforeningen, vil muligheten for utvikling av konsistente, forutsigbare og krevende spesialiseringsløp på høyt internasjonalt nivå, være mye bedre.

Men vi er bare halvveis. Vi er invitert inn i et tett samarbeid med Helsedirektoratet om utvikling av læringsmål for alle spesialiteter. Jeg tror vi har kommet hit fordi vi har klart å vise en ekte intensjon om å utvikle fagene til beste for pasientene - ikke bare for legene. Vi har lykkes med å vise at vi er ryddige og skikkelige, at vi tar fagutvikling på alvor og at vi setter store krav til våre kolleger i spesialistutdanningen.

Vi leger observerer en rekke pasienter hver dag. Vi ser hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Denne rollen som medhjelper i tusenvis av pasientforløp og premissleverandører for forbedring er det ingen andre som kan utføre. Jeg blir av og til overrasket over hvor liten innsikt sentrale helsebyråkrater og politikere har i hva som foregår der det foregår. Derfor er Legeforeningen viktig. Vi må bidra med vår kunnskap for å oppnå min gode kollega “Kjartan Olafssons credo” - “Happy patients, happy doctors, happy government”.

 

Petter Brelin