Velkommen nye kolleger!

Så er den tilbake, den tida på året hvor lyse dager sakte glir over i lune kveldstimer. Det sikreste sommertegnet i sykehus-Norge er utvidelsen av staben med flittige og ofte nervøse turnuslegevikarer som bretter opp ermene for å holde helsehjula i god driv gjennom ferieavviklingen.

For mange studenter vil sommeren i år bli første smak på legelivet. Sykehusene har prøvd å forberede seg på et par måneder med en annerledes hverdag og krysser fingrene for at det går bra - også i år.

Det eneste vi vet helt sikkert er at sykdom ikke tar ferie og pasientene fortsetter å komme. Noen steder enda mer enn ellers i året. Turister fra alle verdenshjørner og norske skoger flytter seg rundt og bidrar til forbigående formidabel vekst i folketallet. Da er vi evig takknemlige for at dere, kjære turnuslegevikarer, vil jobbe akkurat hos oss i sommer!

Overgangen fra å være student til å være lege er stor. Det føles som om man tråkker over en terskel og inn i en helt annen verden. Du har sett litt av livet på innsiden i løpet av studietiden. Nå har du fått lisensen i hånda og er klar for å sette ditt første spor i din egen karriere. Licensed to touch. Licensed to ask.

Vær nysgjerrig i møtet med menneskene du treffer de neste ukene, det lærer du mye av. Det kan virke litt skremmende, men du kommer langt med en god porsjon respekt og ydmykhet overfor de du møter; både pasienter, pårørende og kollegaer.

Denne sagnomsuste institusjonen i sykehushverdagen. Denne hellige stunden hvor alle er samlet og snakker om natten som har vært, dagen som kommer og mye annet. Stedet for diskusjoner og uenigheter, men også stedet for hyggelig kaffedrikking og småprat. Slenger du en slant i kaffekassa får du stjerne i margen!

Er det faste plasser? Hvor skal du sitte? Skal du si noe? Alle avdelinger har sin stil, den avsløres ganske fort. Et godt råd er å gjøre som de andre yngre legene gjør. Du legger fort merke til den overlegen som gjør krav på fast plass på morgenmøtet, han som hver dag har en kritisk kommentar, eller hun som alltid har svaret på det ingen andre vet og virker som om hun er en del av inventaret på avdelingen. De finnes overalt.

En LIS på min avdeling kom en dag i vinter over et skriv som en av de mer respekterte overlegene på avdelingen vår hadde gitt en pasient for mange år siden. Det var signert med tittelen «assistentlege». «Vet du hva?!» sa kollegaen til meg i kantina den dagen. «Visste du at hun har vært assistentlege en gang? Jeg trodde hun gikk rett til å være overlege jeg!».

Av og til kan det virke som om noen alltid har vært overleger og aldri gjort noe annet. Men sannheten er at vi alle har vært ferske en gang. Også den gamle overlegen med fast plass på morgenmøtet. Det kan være litt godt å tenke på av og til.

Mandag morgen og plutselig står du der med callingen i hånda, den piper og du blir litt usikker på hva du skal gjøre. På sengeposten blir epikrisene ditt ansvar. Pårørende som vil vite hvordan det går med gamlemor står i gangen, noen medisinlister må samstemmes og så lurer røntgenlegen på hvorfor du har bestilt CT-thoraks. Svaret er at overlegen sa du skulle, men det var visst feil svar. I akuttmottaket strømmer det inn med både røde, gule og grønne pasienter.

Ikke mist motet! Husk at du aldri er alene. Det er alltid noen å spørre, og som blir glad for at du spør om hjelp. Og da kommer også neste tips: Lytt til erfarne sykepleiere, de har hjulpet mang en fersk lege før deg.

Legelivet på sykehuset er ikke soloarbeid. Heldigvis. Vi jobber sammen for å gi pasientene best mulig behandling; på tvers av fag og yrkesgrupper. Det er ingen som forventer at du skal klare alt alene. Spesialistene har også ofte behov for å diskutere problemstillinger med andre spesialister. Selvfølgelig. Ingen kan kunne alt. Ikke du heller.

Oftest finnes det ingen absolutt fasit. Det er noe av det spennende, men også utfordrende, med å jobbe med mennesker; ingen er like. Benytt muligheten i sommer til å spørre og å lære av mer erfarne kollegaer, det kommer godt med i den videre karrieren.

Det eneste jeg kan love for sommeren 2018 er at det kommer dager hvor du føler deg usikker, og kanskje også kjenner på litt angst. Redd for å gjøre feil. Usikker på hvordan ulike situasjoner skal løses og hvem du kan spørre om hjelp. Noen dager kommer til å oppleves som skikkelig dritt og du tviler på om du egentlig vil være lege. Slik har vi det alle, også den overlegen som er så erfaren at hun virker som en del av inventaret på avdelingen.

Jobblivet fortoner seg gjerne som en mangekampøvelse i å prøve, mestre, feile, erfare, glede, hjelpe, skuffe, lære og lære bort i skjønn forening. Det vil ofte gå bra, men det er godt å ikke være alene på veien. Du skal ikke klare alt selv. Det er viktig å dele erfaringer og opplevelser med kollegaer, både de gode og de mindre gode, det gjør oss til bedre leger. Dagen hvor vi gjør en feil kommer for oss alle. Da er det godt å ha en god kollega å støtte seg til, og det er fint å være en kollega som kan støtte andre. Det er viktig at vi tar vare på hverandre, også på jobb.

En sommer går fort og plutselig er ferievikariatet over. Jeg kan ikke love at det blir en opplevelse med gullbelagt himmel hele veien, men jeg håper du er mange gode erfaringer og mye ny kunnskap rikere når august kommer. Husk å ta deg tid til å nyte de fine sommerdagene, og gi deg selv pusterom innimellom alle inntrykkene på jobben. Det er viktig å lære seg først som sist i det videre legelivet du har valgt.

Vi er mange som gleder oss til å møte våre fremtidige kollegaer og som setter stor pris på den jobben dere gjør hos oss i sommer. Jeg håper dere også gleder dere til å møte oss. Velkommen!