Pinsehilsen fra et lite sykehus i skogen

Kjenner at jeg er stolt av jobben min. Jeg er stolt av å jobbe som sykehuslege på et lite sykehus ute i skogen.

I dag sto den ene heisen. Den står flere ganger i uka. Det er hjertet i halsen for en vakt med klaustrofobi, calling og sparkesykkel. Vi har skjermbrett fra 70 og 80 tallet. Vi har pasientmengder som tidvis får sengepostene til å se ut som en festivalplass.

Det er bekymrede pasienter, enda mer bekymrede pårørende, kritisk syke som svever mellom liv og død og mindre syke som befinner seg i livets kveldstimer og har holdt ut i egen bolig litt for lenge. Alle skal ha sitt.

Folk gjør en fantastisk innsats, hver eneste dag, med de ressurser som er tilgjengelig. Leger og pleiere løper rundt i hjulet. Mange ganger er det så hektisk at man er småkvalm, man springer rundt med full blære og tom mage. De imponerer meg bare mer og mer med tanke på kunnskapen de innehar, tålmodigheten og iherdigheten. Dag og natt, høytid og hverdag.

Sykehuset i skogen låser aldri døren. Det er hverdagshelter som ofte får mindre respekt og takknemlighet enn de fortjener. Jeg er takknemlig for mine kolleger og stolt av det vi står for.

Vi er heldige som bor i Norge, vi er heldige som har et helsevesen for alle, både i større og mindre kriser. Vi er heldige som har ressurser og kompetanse i alle ledd. Vi er heldige som har små sykehus i skogen med folk av ypperste kvalitet.

Uansett om dere har fri eller om dere løper i hjulet; ønsker alle en fortsatt god pinse!