Nyheter > Fra foreningen

I disse juletider oppstår ofte spørsmålet om arbeidsgiver har rett til å pålegge leger å jobbe overtid på høytidsdager for å dekke opp ubesatte vakter. Så hvor langt går arbeidsgivers adgang til å pålegge ekstra arbeid?

Virksomhetens behov tilsier at det av og til er nødvendig at arbeidstakere arbeider utover avtalt arbeidstid og utover alminnelig arbeidstid etter overenskomsten og innenfor rammene oppstilt i arbeidsmiljøloven (aml.).

Det kalles feilaktig gjerne å «beordre», men i det daglige, der problemstillingen helst er å få dekket vakante vakter ingen ønsker å ta på seg frivillig, er det adgangen til å «pålegge» overtid i medhold av aml. § 10-6 som er den aktuelle. 

Beordringsadgangen følger av aml. § 10-12 (3) og dreier seg om arbeidsgivers adgang til å beordre arbeidstakere i force majeure-tilfeller (naturkatastrofer, store ulykker etc.). I disse tilfellene vil arbeidstaker sjelden kunne si nei. Tilfeller hvor arbeidsgiver kan pålegge overtid følger av aml. § 10-6, og i det følgende drøftes arbeidsgivers adgang til å pålegge overtid.

Når kan arbeidsgiver pålegge overtid?

Aml. § 10-6 (1) fastsetter at «Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.» Vilkårene etter aml. § 10-6 (1) er knyttet til arbeid utover avtalt arbeidstid.  Annet ledd fastsetter at «Varer arbeidet for noen arbeidstaker ut over lovens grense for den alminnelige arbeidstid regnes det overskytende som overtidsarbeid.»

Vilkåret om at det må foreligge et «særlig og tidsavgrenset behov» for merarbeid eller overtidsarbeid er ment å være en videreføring av tilsvarende bestemmelsen i arbeidsmiljøloven av 1977 § 49 nr. 1 (4), hvor det fremgikk at overtids-/merarbeid ikke kunne gjennomføres som en fast ordning. De særlige tilfellene for når slikt arbeid kunne utføres, var:


a) når uforutsette hendinger eller forfall blant arbeidstakerne har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift,


b) når overtidsarbeid og merarbeid er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade,


c) når det er oppstått uventet arbeidspress,


d) når det på grunn av mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse, sesongmessige svingninger e.l. har oppstått særlig arbeidspress.


For vakter på sykehuset er det åpenbart at behovet er sterkt. Tidsavgrensningen handler imidlertid om at det må ha oppstått et behov arbeidsgiver ikke kunne forutsi eller planlegge med. Det vil altså si at man ikke kan pålegge (i forstand «tvinge») noen til å ta en vakt som er vakant fordi det er et hull i turnusen, det må være en plutselig og uforutsett vakant vakt, for eksempel ved sykdom. Leger som derimot ønsker å jobbe ekstravakter, kan selv gjøre det for å fylle hull i en turnus, gitt at den samlede arbeidsmengden etter en konkret vurdering ikke bryter med de grunnleggende forsvarlighetsprinsippene. Det er videre et krav at arbeidsgiver drøfter nødvendigheten av merarbeid eller overtidsarbeid med tillitsvalgte, dersom dette er mulig, se aml § 10-6 (3), før slikt arbeid iverksettes.

Når kan arbeidstaker si nei?

Utgangspunktet er altså at arbeidsgiver kan pålegge arbeidstaker å arbeide utover avtalt og alminnelig arbeidstid, i kraft av arbeidsgivers styringsrett, men arbeidstaker kan nekte på visse vilkår.


1.    For det første oppstiller loven rett til å nekte i de tilfellene som er omtalt i aml. § 10-6 (10): «Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver plikter også ellers å frita arbeidstaker som ber om det, når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.»

Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover det avtalte når arbeidstakeren av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det, jf. aml. § 10-6 (10) første punktum. I forarbeidene til denne bestemmelsen, i sin daværende form i loven av 1977, la departementet til grunn at helsemessige grunner i prinsippet er en absolutt fritaksgrunn og at det i utgangspunktet ikke stilles krav om legeattest, selv om dette kan være praktisk for å hindre at det oppstår en tvilssituasjon. I tillegg antar departementet at arbeidsgiver kan kreve legeattest dersom arbeidstaker krever fritak fra overtidsarbeid over et lengre tidsrom. For et IA-foretak må en i hvert fall kunne legge til grunn at det må kunne antas at arbeidsgiver kan kreve dette for tidsrom over åtte dager. For eksempel kan det å være «for sliten» være en helsemessig grunn til at man ikke kan ta vakten.

Arbeidstaker har videre rett til å bli fritatt av «vektige» sosiale grunner. Pass av mindre barn og deltakelse i større familiebegivenheter er nevnt som fritakelsesgrunn i forarbeidene. Flere ting kan regnes som «vektige sosiale grunner», men en vanlig grunn er at man har omsorg for barn. Praksis er at omsorg for barn under 10 år gir fritak. Dette gjelder selvsagt absolutt hvis man er eneforsørger, men også hvis man er to foreldre, men der det ikke passer for eller er tilstrekkelig at partneren passer barnet når du (eventuelt) er på vakt.

Arbeidsgiver plikter også ellers å frita arbeidstaker som ber om det, når arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre. Dette er forøvrig et godt tema for drøfting med tillitsvalgte.

Tvisteløsningsnemnda er gitt kompetanse til å løse uenighet med arbeidsgiver i om vilkårene er oppfylt, se aml. § 10-13.

 

2.     For det andre vil arbeidstakeren kunne nekte å arbeide overtid når man er utenfor amls rammer. Loven oppstiller yttergrenser for hvor mye overtid den enkelte er tillatt å arbeide i fjerde ledd. Arbeid ut over dette krever tariffavtale (hvilket vi har) og samtykke fra den enkelte, se aml. § 10-12 (4). Disse grensene er som følger:  

  • 10 timer overtid/vakans/utrykning på vakt i løpet av de siste syv døgn
  • 25 timer overtid/vakans/utrykning på vakt i løpet av de siste fire sammenhengende ukene, eller
  • 200 timer overtid/vakans/utrykning på vakt i løpet av de siste 52 ukene

 

3.     I tillegg kan den enkelte lege si nei til overtid som medfører at samlet arbeidstid overstiger 13 timer per døgn eller 48 timer per uke. Med samlet arbeidstid menes arbeidstid etter tjenesteplan som sees sammen med overtidsarbeid. 48-timersregelen gjennomsnittsberegnes over 8 uker. Det betyr for eksempel at dersom tjenesteplanen er på 46 timer i gjennomsnitt så kan arbeidsgiver bare pålegge 2 timer overtidsarbeid i snitt over en 8 ukers periode. I tillegg må 10-, 25- og 200-timersreglene nevnt foran overholdes.


4.     Arbeidstaker kan uansett si nei til pålagt overtid dersom den samlede arbeidsmengden har nådd vernebestemmelsenes grense (A2 § 3.6.3). Vernebestemmelsene sier at man ikke skal jobbe mer enn 60 timer i løpet av én uke (som regnes fra kl. 00 mandag til kl. 24 søndag), at man ikke må jobbe mer enn 19 beregnede timer i løpet av en arbeidsøkt (hver time i aktiv vakt regnes som 1 time, hver time i passiv vakt regnes som ¼ time), at man skal ha 28 timers sammenhengende fri i løpet av en uke og at man skal ha 8 timer fri mellom to arbeidsperioder.

Når kan du si nei til pålagt overtid?

·         Helsemessige grunner – Er du for sliten til å jobbe overtid? Skaff legeerklæring som bekrefter det. Da kan du si nei.

·         Vektige sosiale grunner- har du omsorg for barn under 10 år? Da kan du si nei.

·         Har du har jobbet mer enn lovens eller avtalens maksgrense allerede? Da kan du si nei.

·         Får du ikke 8 timer døgnhvile eller 28 timer ukeshvile? Da kan du si nei.

Si raskt i fra

I helsesektoren er det praksis og kultur for at de ansatte frivillig påtar seg å jobbe ekstravakter eller dekke hull i turnus, langt utover lovens grenser. Aml. eller tariffavtaler skiller ikke mellom frivillig, pålagt eller beordret overtid. Overtid er overtid uansett, og den er per definisjon pålagt av arbeidsgiver. Selv om man frivillig setter seg opp på en ledig vakt, anses det etter aml. altså som pålagt overtid.

Hvis man som arbeidstaker blir pålagt en vakt, må man si ifra raskt hvis man har grunner til å slippe å ta vakten. Skulle man ikke ha slike «gode grunner», men fortsatt ikke ønsker å ta vakten, må man som utgangspunkt likevel ta vakten. Alternativt vil arbeidsgiver i prinsippet kunne dele vakten på flere, og dermed holde seg innenfor arbeidsmiljølovens grenser for overtid for den enkelte. Vaktene bør fordeles etter prinsippet om jevn arbeidsfordeling i A2 § 3.6.2, annet ledd. Man bør imidlertid si i fra at man ikke ønsker vakten og så ta det opp med tillitsvalgt og ledelsen i etterkant. Hvis det stadig forventes at man skal stille opp på kort varsel, og det er et gjentagende mønster at det blir kalt inn på ledige vakter på kort varsel, er dette et arbeidsmiljøproblem som må tas opp lokalt. Kanskje er grunnbemanningen for lav til oppgavene som skal utføres for å opprettholde normal drift. Kanskje er det forhold ved avdelingen som sliter ut de ansatte. Arbeidsgiver har ansvar for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte (aml. § 4-1 (1)) og må prioritere å se nærmere på årsaker og mulige tiltak.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer

  1. Hei Dr. Iversen. Næringsdrivende fastleger er ansatt når de jobber på legevakt. Plikten til å delta i legevakt fremgår av fastlegeforskriften §13, og er nærmere regulert i særavtalen (SFS2305). Her som i sykehus skal det selvsagt være oppsatte vaktlister, og vaktbelastning er regulert med utgangspunkt i ulike vaktklasser. Det er avtalt at arbeidsmiljølovens bestemmelser om daglig og ukentlig arbeidstid ikke gjelder ved legevakt, og særavtalen oppstiller isteden egne reguleringer av arbeidstid, herunder ulike vernebestemmelser. Særavtalen regulerer ikke direkte adgangen til å pålegge/beordre vakter, men det forutsettes at legene som går vakt dekker opp for hverandre ved for eksempel sykdom – og det er avtalt i avtalens punkt 8.9 at "For pålagte ekstravakter (eksempelvis ved sykefravær) og som varsles mindre enn 48 timer i forveien gis fast lege i vaktordningen 50% forhøyet godtgjøring". Det er kommunens ansvar å organisere legevakten, og i mindre kommuner med høy vaktbelastning er hyppige vakanser en utfordring. Kommunen bør i disse tilfellene søke å finne løsninger sammen med andre kommuner eller nærliggende sykehus slik at vaktordningen kan gjennomføres uten at det blir uforsvarlig eller unødvendig belastende for den enkelte lege.

  2. Hvordan vil dette være for allmennpraktiserende leger som arbeider på legevakt som selvstendig næringsdrivende med fastlegeavtale med kommunen?