Nyheter > Debatt og perspektiver

Vi står foran en svært alvorlig men forebyggbar syndemi bestående av leversykdom og sosiale forskjeller. Leversykdom er nå andre viktigste årsak til tapte arbeidsår i Europa, kun bak iskemisk hjertesykdom. En kommisjon (The Lancet og European Association for the Study of the Liver [EASL]) - ledet av blant annet professor Tom Hemming Karlsen ved Rikshospitalet - ber Europa handle og kaller leverhelse et vindu til europeeres helseutfordringer i det 21. århundre. Som yngre leger må vi på ballen nå. Vi må endre hvordan vi tenker om leversykdom.

Det forbyggende potensialet rettet mot leversykdom er enormt. Gode folkehelsetiltak og tidlig diagnostikk kan forhindre nesten 300.000 dødsfall i Europa alene. Rapporten fra EASL-Lancet lever-kommisjonen kommer med 10 anbefalinger. Tilnærmingen er helhetlig og setter blant annet fokus på folkehelsetiltak og forebygging, tidlig diagnostikk og tiltak for å redusere stigmatisering av leversyke pasienter.

We’re trying to emphasise the power of public health measures,

professor Tom Hemming Karlsen til The Lancet.

Språk er makt

Leversykdommer er fortsatt assosiert med stigma og diskriminering. Dette har ikke bare sine sosiale konsekvenser, men medfører også et dårligere helsetilbud og forverret prognose. Språk er makt og stigmatiserende sykdomsnomenklatur kan ha store negative sosiale virkninger. Derfor anbefaler kommisjonen flere justeringer av diagnosenavn (implementert blant annet av EASL i sine «clinical practice guidelines»).

Blant annet justeres alkoholisk leversykdom (ALD) til alkohol-relatert leversykdom, alkoholisk hepatitt til alkohol-relatert akutt leverskade og NAFLD («non-alcoholic fatty liver disease») til MAFLD («metabolic-associated fatty liver disase»). Dette er ikke ornamentikk, men endringer i språk vi bør ta i bruk. Skam er farlig og kan blant annet bidra til at folk vegrer seg for å oppsøke helsehjelp.

Usunn mat og drikke er sentrale drivere av leversykdom

Rapporten har flere anbefalinger rettet mot de viktigste driverne av leversykdom i Europa: Ultraprosessert mat, alkohol og sukkerholdige drikker hvor markedsføringen av disse rettet mot barn er særlig skadelig. Erfaringer fra tobakksindustrien gjør at rapporten anbefaler et forbud mot markedsføring av alkohol og såkalt HFSS fødevarer («high in fat, sugar and salt») i alle sosiale og digitale medier. Minimumspriser på alkohol og subsidiering av sunn mat trekkes også frem som viktige tiltak. Med forbud mot alkoholreklame har vi kommet lengre i Norge enn andre steder, men vi har svært mye å gå på når det gjelder usunn mat, drikke og godteri.

«Lett forhøyede leverprøver»

Forebygging er viktigst, men vi må fortsatt kunne diagnostisere de som likevel utvikler leversykdom. Fedme, metabolsk syndrom, diabetes mellitus II og skadelig alkoholkonsum er betydelige risikofaktorer for leversykdom, og bør sjekkes for avansert fibrose (case-finding).

Imidlertid har transaminaser lav sensitivitet og fanger ikke opp alle med alkohol- og overvektsrelatert leversykdom. Men det finnes enkle verktøy som med høy negativ prediktiv verdi kan utelukke avansert leverfibrose. Rapporten anbefaler FIB-4 skår (faktaboks) som enkelt utregnes ved hjelp av alder, ASAT, ALAT og trombocytter. En skår under 1,3 kan utelukke avansert leverfibrose. Pasienter med høyere skår bør henvises til videre utredning.

Du kan lese mer om dette i en artikkel av Vesterhus et al. på Tidsskriftet for den norske legeforening

FIB-4

FIB-4 = (alder [år] × ASAT)/(blodplater [109/L] × √ALAT)

FIB-4 < 1,3 kan utelukke avansert fibrose.

Som yngre leger har vi et ansvar i å imøtekomme epidemien av leversykdom - og helst bidra til å stoppe den. Vi må forandre hvordan vi snakker om leverhelse og -sykdom, vi må forebygge det og vi må oppdage det før pasientene nærmer seg transplantasjonsbehov.

Vi anbefaler at du leser rapporten i sin helhet her.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer